Fylkesordførerens svar foreligger nå på en henvendelse fra tre sentrale fylkestingspolitikere, Rut Olsen (Kp), Trine Noodt (V) og Bengt Rune Strifeldt (Frp). Av redegjørelsen går det fram at Sjåstad har god tro på at fylkeskommunen skal vinne fram i lagmannsretten med en anke i dommen. I tingretten led fylkeskommunen et knusende nederlag og tapte på alle punkter.

Viser til annen sak

Når Sjåstad er optimistisk i forhold til resultatet av en anke begrunner han det med hva som skjedde med en avskjedigelse i en dom fra Hålogland lagmannsrett, hvor avskjed hvor avskjed ble kjent ugyldig av Nord-Troms tingrett, men opprettholdt av Hålogaland lagmannsrett. I dette tilfellet viser fylkesordføreren til at fylkeskommunen oppfatning er at tingrettens dom er uriktig både faktisk og rettslig, og at det gir grunnlag anket. Han bemerker  også at Alta tingrett i en annen sak, hvor sorenskriver var administrator, anlagt av tidligere nestleder mot fylkeskommunen, frifant fylkeskommunen på alle punkter.

«Faktum i denne saken er på mange punkter tilnærmet identisk i sak anlagt av tidligere leder», heter det i redegjørelsen som er sendt alle partiene og fylkestingsrepresentantene.

Vi gjengir hele redegjørelsen fra fylkesordfører Runar Sjåstad:

Fylkesordføreren har mottatt henvendelse fra Rut Olsen, Trine Noodt og Bengt Rune Strifeldt med spørsmål ifm personalsak ved Alta videregående skole. Fylkesordføreren velger å informere hele fylkestinget og gjennom dette også henvendelsen fra Olsen, Noodt og Strifeldt.

Overordnet ansvar for personalsaker er delegert til fylkesrådmannen. Myndighet til å foreta vedtak om oppsigelse og avskjed i de videregående skoler er delegert videre til den enkelte rektor. I.h.t reglementet er det fylkesrådmannen som innstiller til fylkesutvalget. Vedtak om anke over dom fattes av fylkesutvalget jf. Finnmark fylkeskommunes reglement pkt. 3.2. Behandling av personalsaker i folkevalgte organ er underlagt taushetsplikt. Det følger blant annet av kommuneloven § 31 nr. 3 at et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold.  Hva gjelder den konkrete personalsak foreligger det lovbestemt taushetsplikt.

Som i alle andre saker er det minst to sider av en sak. Fylkeskommunen kommenterer ikke personalsaker, og dette reflekteres i media i den forstand at fylkeskommunens versjon ikke fremkommer. I dette tilfellet var det den avskjedigede som gikk til sak mot fylkeskommunen, og det bemerkes at lagmannsretten i en prejuidisiell kjennelse i den aktuelle sak, fant grunn til å bemerke følgende: "Uten at lagmannsretten på noen måte vil ta stilling til berettigelsen av avskjeden, gir avskjedens begrunnelse dekning for at det var begrunnet mistanke om forhold som kunne anses som grovt pliktbrudd og gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed." Kjennelsen vedlegges denne orienteringen (LH-2015-172667).

Generelt håndteres personalsaker av den enkelte virksomhetsleder med bistand fra sentraladministrasjonens HR-avdelingen og KS. Hvert enkelt tilfelle håndteres konkret og eventuelt med bistand fra bedriftshelsetjenesten, organisasjonspsykologer, konfliktløsningskurs og andre tiltak som er hensiktsmessig i den aktuelle sak. I alle saker søker fylkeskommunen å løse personalsaker på lavest mulig nivå, og på en mest mulig skånsom måte for alle parter. En arbeidstaker som har mottatt oppsigelse eller avskjed kan anlegge sak mot sin arbeidsgiver hvis arbeidstakeren mener oppsigelsen ikke er saklig begrunnet eller at avskjeden er urettmessig. Fylkesrådmannen er av fylkestinget delegert fullmakt til å engasjere juridisk hjelp, og velger i det enkelte tilfelle om intern eller ekstern advokat skal benyttes. I mange tilfeller er det en kombinasjon da enkelte saker kan være svært omfattende og reise til dels komplekse juridiske problemstillinger. I den konkrete sak har advokat fra KS og Kluge advokatfirma bistått.  Dette er helt vanlig i de aller fleste fylkeskommuner og kommuner i Norge.

I arbeidsrettssaker er det generelt ikke uvanlig at arbeidsgiver taper i tingretten, men vinner frem i lagmannsretten. Se her vedlagte dom fra Hålogaland lagmannsrett, (LH-2014-161428), hvor avskjed ble kjent ugyldig av Nord-Troms tingrett, men opprettholdt av Hålogaland lagmannsrett. I dette tilfellet er fylkeskommunen av den oppfatning at tingrettens dom er uriktig både faktisk og rettslig, og er på dette grunnlag anket. I dette ligger det at både tingrettens gjengivelse, forståelse og anvendelse av faktum ikke er riktig og at anvendelsen av aktuelle rettsregler heller ikke er riktig. Det bemerkes også at Alta tingrett i en annen sak, hvor sorenskriver var administrator, anlagt av tidligere nestleder mot fylkeskommunen, frifant fylkeskommunen på alle punkter. Faktum i denne saken er på mange punkter tilnærmet identisk i sak anlagt av tidligere leder.

Finnmark fylkeskommune har 1 100 ansatte, og det er ikke uvanlig at personalsaker oppstår fra tid til annen. Utgifter tilknyttet personalsaker skal belastes der aktiviteten hører til, i dette tilfellet «personalkostnader» under rammeområdet opplæring, som det også i denne saken er tatt høyde for. Kostnader i forbindelse med saken for tingretten utgjør 1 154 936 kr.  Beløp av denne størrelsesorden er ikke uvanlig i forbindelse med store personalsaker, se her dom hvor Hedmark fylkeskommune for tingretten nedla krav om å få dekket kr 1 795 014 i sakskostnader for tingretten og kr 564 878 for lagmannsretten. Hedmark fylkeskommune ble av lagmannsretten tilkjent over 1 millioner kroner i erstatning for påførte sakskostnader. Dommen vedlegges denne orienteringen (LE-2013-189982).

Det foreligger ikke rettskraftig dom slik at endelige kostnader tilknyttet saken ikke foreligger. Det er ikke gitt at lagmannsretten kommer til samme resultat som tingretten. Saken er behandlet av rett organ i fylkeskommunen, og er anket til lagmannsretten som vil foreta en ny og fullstendig vurdering av saken.