Forrige ukes spontaninitiativ endte i braksuksess; oppslutningen til lørdagens demonstrasjonstog for sykehus i Alta var formidabel. Mange steder skal slite med å mobilisere så store tog på selveste 17. mai, og folk sa de var glade og lettet over at det endelig, endelig var noen som turde å tromme i hop folket. Slik at folket fikk si sin mening.
– Det er galskap at en så stor by som Alta ikke skal ha sykehus. Dette må bli lagt merke til. Hvis ikke denne aksjonen merkes sørover, ja da må noe alvorlig galt være fatt, hørte vi folk samtale.
Stappfult
Allerede i Ekornsvingen og lenge før startskuddet klokken 13.00 var oppmøtet til å skrive hjem om, og på turen ned fra gamle sentrum sluttet flere seg til, slik at bilistene ved rundkjøringen på Alta sentrum måtte vente i mange minutter mens toget krysset gangfeltet. På Torget ble det stappfullt da politikerne holdt sine appeller, og gleden over engasjementet, men også frustrasjonen - var til å ta og føle på. Plakater viftet mot blå himmel, og folket ropte ja og nei da den ene appelanten etter den andre spurte om vi har fått nok og om vi vil ha det slik.
– Håper vi får like fint vær på nasjonaldagen, sa ei dame.
En kritisk situasjon
– Å være i en fødesituasjon er noe av det mest kritiske man kan oppleve. Alta som by må ha et fullverdig tilbud til mennesker i en slik kritisk situasjon, sa Elisabeth Johansen og Nina Marielle Johnskareng, to av mange som holdt plakater i luften og som klappet når det ble sagt noe vettugt. Og det ble det hele tiden. Både politikere og folk flest har fått mer enn nok.
– Det aller viktigste som bare må på plass, er akuttilbudet, sa Elisabeth og Nina Marielle, som måtte ta en pause for å klappe da ordføreren ropte at dette handler ikke om penger, men om mennesker.
– Vi er glad for at noen turde å ta denne kampen og vise fram engasjementet i folket, sa Elisabeth og Nina Marielle.
Hvor mange?
Vi tør ikke gi noe eksakt tall for hvor mange som møtte fram, men vi så for oss BUL-hallen under fiskekorttrekningen og sammenliknet med den. Vi tror lørdagens demonstrasjonstog hadde opptatt mer plass inni hallen.
– Skriv at det møtte femtenhundre mennesker, sa en mann til oss etter å ha vinket oss til seg.
– Så mange?
– Nei, kanskje ikke riktig så mange. Tusen da, i det minste. Et utrolig bra oppmøte, sa mannen etter å ha skuet utover og tenkt seg om.