– Det er ikke den største scenen jeg har stått på, men det blir kanskje den koseligste, sier Adrian Angelico, som gleder seg enormt til å feire samenes nasjonaldagen i Finnmark.
– Det er med stor ydmykhet at jeg entrer scenen med noen av Norges beste musikere.
Adrian Angelico er født i Tromsø. Det var først i 20-årene at han fikk vite om sine samiske aner, som dukket opp både på fars- og morssiden.
– Det var et savn som jeg ikke hadde klart å sette fingeren på, og da jeg fant ut at jeg var samisk følte jeg med en gang en tilhørighet. Den samiske kulturen er utrolig rik og jeg gleder meg til å dykke ned i den. Derfor er stort for meg å komme til Alta å feire 6. februar, og jeg blir noen ekstra dager for å gjøre litt research. Oppleve Finnmark og mer av den samiske kulturen.
Internasjonal karriere
I september mottok Adrian Angelico Tom Wilhelmsens Stiftelses Opera & Balletpris, 2017. Prispengene på 300.000 skal hjelpe han til å gjøre en internasjonal karriere. Noe han er godt i gang med, men pengene gjør at han kan legge all energi i den viktigste jobben, nemlig å være artist og kunstner.
– Hadde det ikke vært for pengene måtte jeg kanskje hatt en ekstra jobb, noe som ville forsinket prosessen. Nå kan jeg fokusere på å gå på auditions i utlandet. Sånn som andre går på jobbintervjuer.
– Jeg er først og fremst en person
Å formidle musikk har alltid vært det viktigste for han. Men, Adrian Angelico har i tillegg til å oppdage sine samiske aner også gjort en annen stor oppdagelse i livet. For under to år siden var han operasangeren Angelica Voje. I mars 2017 sto han på scenen som mann, for aller første gang.
– Det var uten tvil en stor hendelse i livet mitt, men jeg føler likevel at det ikke er det viktigste ved meg. Jeg er først og fremst en person som er artist. Uansett kjønn så er kunsten og det jeg har på hjertet det viktigste. Og det er det jeg vil formidle til folk.
– Men det er jo et viktig budskap du forteller ved å stå fram som mann, og særlig som samisk?
– Ja, det kan være vanskelig å stå fram, særlig i små miljøer. Så jeg er glad dersom min historie kan bidra med noe og den viser at det nødvendigvis ikke er verdens ende.
Torsdag 8. februar blir det seminar med Adrian Angelico og Per Sundnes, der temaet er «mangfold og marginalisering».
Spennende oppdrag
Adrian Angelico blir entusiastisk når vi ber han fortelle om kirkekonserten i Nordlyskatedralen. For her skal han prøve noe han aldri har gjort før, nemlig å synge sammen med en som skal joike. Marit Hætta Øverli er en av flere som skal dele scene med han.
– Jeg har hørt masse om henne og jeg gleder meg som en unge til konserten. Joik og samisk musikk står mitt hjerte nært, selv om jeg aldri har prøvd det selv. Det blir skikkelig tøft, Vivaldi og Bach i lag med joik. Har det vært gjort før, tro? Kanskje skjer det for første gang i Alta.
Han forteller at selv om de ikke skal synge duett, blir det noe «fusion». Selv har han valgt fire låter med vakker melodi og beskriver de som udødelig. En av låtene vil passe spesielt godt i Nordlyskatedralen, Cum dederit av Vivaldi.
– Den har en melodilinje der ordene blir dratt ut, melodien beveger seg litt som nordlyset. Denne sangen er Nordlyskadedralen, dersom den hadde en lyd, forteller han.
Konserten er en del av Sami Music Week og markerer 5-års jubileet til Nordlyskatedralen. Artistene har også fått med seg den internasjonalt anerkjente og multiinstrumentalist Stein Austrud, i samarbeid med Scene Finnmark. Konserten har fått navnet «Sanger om Lyset».
En stor opplevelse
Det er ikke bare Adrian som gleder seg til å stå på scenen med Marit, hun er minst like spent. Selv etter en lang karriere og utallige opptredener, blir dette noe helt nytt.
– Jeg har store forventninger og det blir utrolig spennende å stå på samme scene som Adrian Angelico. Vi har ikke planlagt å gjøre noe sammen, men det hefter vi ikke å planlegge når han kommer, sier hun, og forteller at hun skal ta med seg gamle, samiske salmer til konserten.
– Det blir en annerledes konsertopplevelse for meg også. Jeg har aldri brukt samiske salmer før, det er i hvert fall minimalt. Vi (Marit, sammen med Klemet Anders Buljo, utgjør gruppa Maret) har alltid gjort egne ting, men nå har jeg lyst å ta fram de gamle salmene jeg lærte som barn.
– Jeg tror det blir en stor opplevelse for publikum.
– Har du sunget sammen med en operasanger før?
– I et lukket arrangement for mange år siden, sang jeg sammen med Charlotte Thingelstad. Så jeg har litt erfaring.
Likevel, det er ikke dagligdags for Hætta Øverli. Hun har forberedt seg godt før konserten.
– Jeg har hørt en del av det han har gjort. Og det er bare helt fantastisk. Jeg gleder meg til å få jobbe med Adrian, som er en utrolig dyktig operasanger. Stemmen hans er en fantastisk opplevelse.
Og hun gleder seg til å opptre hjemme igjen, og i Nordlyskatedralen.
– Jeg elsker det rommet. Det er helt spesielt å komme inn dit. Jeg kan ikke forklare det helt, men jeg fylles med respekt, ro og en glede inni meg. Og det skjer hver gang.
– Adrian Angelico sier han har hørt masse om deg og at han gleder seg til å opptre sammen med deg. Hva tenker du om den tilbakemeldingen?
– Det er stort å høre, av han. Det er alltid godt å få positiv tilbakemelding så jeg kjenner at det gleder mitt hjerte. Jeg er veldig glad for å høre det.
Videre til Sverige
Adrian har bestemt seg for å være en uke i Alta, så lenge har han aldri vært i Finnmark før. Nå håper han og bli kjent med altaværinger og smake lokal mat. Men øverst på ønskelisten står en ting.
– Jeg bare MÅ få klappe et reinsdyr. Også vil jeg gjerne se nordlys, så det må dere bestille til den uka. Et reinsdyr som går under nordlyset vil være den ultimate opplevelsen, sier Adrian.
Etter en uke i Alta går ferden videre til Valdres og Hemsingfestivalen. Så til den kongelige operaen i Stockholm. Adrian Angelico har hovedrollen som Octavian i Rosenkavaleren, der musikken er skrevet av Richard Strauss og librettoen av Hugo von Hofmannsthal.
– Det er en svær rolle. 500 sider med tysk, der ingen ord blir gjentatt. Så det er tungt stoff å gå gjennom. Jeg er i full gang for prøvene starter i april.
– Så i tillegg til å møte altaværinger, klappe en rein og se på nordlyset så må jeg nok lese litt i den tyske bibelen, sier Adrian og ler.