Vi snakker naturligvis om Alta-bandet Bananbøyeriet, som i dag er tilgjengelig med debutplata, intet mindre enn 35 år etter singelslippet. I dag sorterer singelen under begrepet lokal klassiker – og da er det sant å si på tide at kvintetten fikk ræva i gir og fikset nyinnspillinger.
Om ikke annet, så av respekt for ungdommelig kreativitet og samfunnskritiske vibber. Blant de mer overraskende elementene ved utgivelsen, er nemlig at kvikk ungdom hadde mer enn humoristisk sans på thatchertiden, nemlig kritisk innfallsvinkel til nynazisme, verneplikt, ledighet, mobbing og grådighet. Noe av innholdet er til og med mer aktuelt i dag, med flyktningkrise og trakassering i mediebildet.
Det hadde sikkert vært fristende å marinere gamle opptak i moderne kremlyd, men i stedet har veteranene valgt å forvalte låter og uttrykk med forsiktighet. Live-preget og autentiske instrumenter fra de glade postpunk-tider sørger for retro-feeling, samtidig som vokalen til Per Ivar Bang er tydeligere og lett å få med seg. Sånn er det nok ikke på alle kassetter eller vinylsingler i dag.
2010-comebacket på Aronnesrocken ga mersmak og det er rent ut festlig å høre låter som «Ape i brun saus», som i mer moderne termer like godt betyr «Idiot i naziuniform». Bjørn Frode Holmgren skrev herlige «En varm dag i juli» i påvente av militærtjenesten, med en basslinje som Ole Henrik Henriksen ivaretar med presisjon. En smule morsomt er det også å registrere at de ulike medlemmene har sin egen signatur, så mange år etterpå. De aggressive new wave-riffene er på plass, det enkle og effektive trommespillet til gruppas modne alibi Birger Westlund er der – og ikke minst Vegar Johansens orgelspill som sender oss både til 60-tallets pop og 70-tallets progrock.
To av låtene er ikke fra krittida, men er skrevet i fjor og 2010. De passer som hånd i hanske til Bananbøyeriets uttrykk – og «Gutta Gutta...» er pur sjarme, der man forener intro fra Auletten og datidens sound og 2017-trøkk. Hent ned streamen og bli happy-nostalgisk!