Pasienter med diagnosen alvorlig tannlegeskrekk har fått dekket det meste av regningen. Blir refusjonsordningen kuttet, må de betale alt selv. Behandlingen hos personer som ikke har vært hos tannlege på mange år, kan fort komme opp i 100-200.000 kroner. Alternativet er å stå i kø hos allerede pressede offentlige tannlegeordningen.

– Hvis denne endringen i støtten for tannbehandling blir vedtatt, vil mange pasienter i Alta og Norge miste sårt tiltrengte rettigheter. Dette er svært trist for dem som endelig har tatt mot til seg for å bli kvitt et så stort helseproblem, sier tannlege Bård Anders Hagen ved Bossekop tannklinikk.

Han sier det ikke vil ha mye å si for deres omsetning, da det er svært få pasienter det gjelder.

– En ting er at vi bruker såpass mye tid på å behandle disse pasientene. Vi hadde nok tjent mer på å behandle flere vanlig betalende pasienter, sier han.

– Men dem det rammer er gjerne pasienter som ikke har vært hos tannlegen på 10-15-20 år. De har gjerne store skader. Det vil koste svært mye å få reparert skadene, sier Hagen.

Han understreker at det bare er personer som har fått diagnosen sykelig tannlegeangst hos lege eller psykolog med ekstrem tannlegeskrekk.

– Hvor mange pasienter i Alta er det som har fått hjelp?

– Vi har 15-18 pasienter i året inne på vår tannklinikk. Jeg er usikker på hvor mange det kan være totalt. De har et stort behandlingsbehov, og refusjonsordningen har vært til stor hjelp for dem, sier Hagen.

– Hvorfor er det så ille å ha dårlig tannhelse?

– For mange blir det et sosialt problem. Munnen er jo lidt i ansiktet og hvis tenner gjør at man kvier deg for å smile til folk er det jo ille. For mange ender det opp led at de unngår sosiale sammenhenger og isolerer seg. Smerter som medfølger kan gå ut over jobb. Mange får forsterket psykiske problemer. Behandlingsangst er av og til en del av en mer komplekst psykisk lidelse. Så kan man også få infeksjoner som kan spre seg til hode og halsregionen. Og det er også påvist at det er en statistisk sammenheng mellom dårlig tannhelse og blant annet hjerte/karsykdommer, forteller han.

Dette skjer

Refusjonsordningen har fungert siden 2008, og siden da har pasienter fått refundert 75 prosent av behandlingsutgiftene hos private tannleger. Det vil si; når de til slutt har klart å komme seg til tannlegen. For mange er så rammet av tannlegeskrekken at de har problemer med å komme seg dit.

– Da kan en selv tenke seg hvordan det er for dem å stå i kø hos den offentlige tannhelsetejensten, som fra før av er presset, sier Hagen.

Det er Helsedepartementet som har bestemt at disse pasientene ikke lenger skal få støtte til tannbehandling hos private tannleger. Årsaken skal være at utgiftene firedoblet seg på tre år, til 197 millioner kroner i 2016.

– Det er derfor en riktig og nødvendig justering vi nå foretar, skriver Line Miriam Sandberg (Frp) i en epost til Aftenposten.

Hun viser til at kontroller tyder på at tannlegene tøyer vilkårene utover intensjonen.

– Jeg mener at dersom de mistenker at noen private tannleger jukser, så får de heller gjøre undersøkelser mot den enkelte. Det blir feil å ta bort ordningen fra alle, sier Bård Anders Hagen.

Ifølge artikkelen til Aftenposten har oppimot 100.000 nordmenn ekstrem tannlegeskrekk.

Skuffet tannlege

– Det hele faller på sin egen urimelighet. I stedet for å stramme inn burde de heller se til at flere får hjelp. Dette føyer seg bare inn i en rekke kutt under denne regjeringen. I fjor ble flere refusjonstakster satt ned igjen, etter en liten økning året før, sier han.

– Tror du tannbehandling kommer til å bli «gratis», som andre helsetjenester noen gang?

– Nei, det tror jeg aldri kommer til å skje. Det vil koste altfor mye, fastslår tannlegen.