– Ikke alle tør å jobbe hos oss

Med 1,5 time til nærmeste fødeavdeling og oppimot 100 fødsler i året, er ikke jordmor på en avsides fødestue en jobb for alle.

HØY KOMPETANSE: Leder ved fødestua i Alta, Gunn Olsen, sier hverdagen preges av mer enn oppfølging av gravide. Lang reisevei til nærmeste sykehus gjør at de alltid må være på vakt, både før og under en fødsel.Foto: Eva Rose

pluss

– Jeg pleier å si at det er to typer jordmødre, sykehusjordmødre og fødestuejordmødre, sier leder for fødestua i Alta Gunn Olsen.

Hun har bidratt i boken «fødsel» som blir trykket denne uken. Boken skildrer den norske fødselsomsorgen, på godt og vondt. Og det er i den forbindelse hun forteller at jobben som jordmor i Alta ikke er for alle.

– Det er ingen gynekolog eller annet personell tilgjengelig. Det kan være skremmende for enkelte for de synes det er et stort ansvar å ha, ofte alene. Man skal føle seg trygg i jobben sin, og derfor passer det ikke for alle å jobbe på en fødestue.

Spisskompetanse i distriktene

Fødestua i Alta er en av de største i landet, basert på antallet fødsler. Og selv om jordmødrene har høy kompetanse påvirker det hverdagen at nærmeste fødeavdeling er nesten to timer unna. Olsen forteller at jobben deres i stor grad handler om å planlegge og være forberedt. 

– Vi har samtaler med gravide om når de skal ta kontakt, og noen anbefaler vi å være i nærheten av sykehuset når det nærmer seg termin. Når vi skal sende fødende videre må vi vurdere hvilken transportmåte som er mest hensiktsmessig og hva den fødende selv ønsker. I tillegg må vi ta vær og vind i betraktning.

Kunnskapen som jordmødrene har, og som de bruker hver eneste dag, er med på å skape trygghet.

– Vi gjør hele tiden vurderinger underveis om ting er normalt, og når vi finner noe som gjør at vi vurderer overflytting, så har vi alltid reisevei med i vurderingen.

Hun påpeker at selektering skjer hele tiden, både bevisst og ubevisst.

– Det ligger i ryggmargen vår.

GOD STEMNING: I boken forteller Gunn Olsen om innsamlingsaksjoner gjort av privatpersoner. Det har resultert i ny fødeseng og lystgass til de fødende. Her prøver initiativtaker, Raymon Londal, sengen da den ankom Alta.Foto: Bjarne Krogstad

– Vi trives

Selv med oppimot 100 fødsler i året blir det aldri rutine. Rådføring, drøfting av caser og oppdatering på faget prioriteres.

– Vi lærer hva vi skal se etter og fordi vi er en stab som har lite utskiftninger blir vi god på å se når noe ikke er som det skal. I tillegg samarbeider vi med legevakt, ambulanse og luftambulanse. Hun mener det er viktig at fødestuene blir nevnt når man snakker om det norske fødselstilbudet, selv om det kun er 7-8 fødestuer igjen i landet.

– For mange er det rart å tenke på at vi faktisk har et fødetilbud, uten akuttfunksjoner i nærheten. Nylig hadde vi besøk av jordmødre fra andre steder i landet for å se hvordan vi jobber.

– Du sier at dere har lite utskiftning av personell. Hva er det som gjør at dere blir?

– Vi har valgt å spesialisere oss ved å ta denne utdanningen og har derfor stor interesse for faget. I tillegg får man brukt hele jordmorfaget når man jobber på en fødestue, både svangerskap, fødsel og barseltid. Og det viktigste, vi trives!

Mener fødende savner informasjon

Boka «Fødsel» er laget i samarbeid mellom fødselsfotograf Eva Rose og journalist Trine Dahlman, begge barnløse i 40-årene.

Rose har vært med på utallige fødsler gjennom sin jobb som fotograf, og altfor ofte opplever hun fødende si: hvorfor har ingen fortalt meg dette? Alt fra at morkaken må fødes til at de ikke visste at de kunne velge fødested.

EN HYLLEST: Boka «Fødsel» er laget i samarbeid mellom fødselsfotograf Eva Rose og journalist Trine Dahlman(til venstre), begge barnløse i 40-årene. Boka er en hyllest, men peker også på manglene ved norsk fødselsomsorg.Foto: Geir Dokken

 

Boken er en hyllest til fødselen, men også det faktum at norsk fødselsomsorg kan bli bedre, sagt av fagpersonell selv. Flere spør blant annet hvorfor jordmorstyrte fødeavdelinger/fødestuer stadig blir lagt ned når forskning viser at dette er det beste fødestedet for friske gravide, sier Dahlman i sin beskrivelse av boken. Hennes eneste kriterium for å skrive boken var:

– Boka skal bestå av kvinner som kan fødsel: Jordmødre, fødselsleger, fødende og deres familie.