Mandag tok advokat Kjetil Nilsen opp politiets organisering med hensyn til tidsbruken i straffesaker. Han mener nemlig at politiet er blitt en flaskehals, og at tidsbruken får konsekvenser for både tiltalte og fornærmede.
Kritiserer politiet for treg behandling
Får støtte
– Jeg deler i all hovedsak Nilsens resonnementet, sier sorenskriver i Alta, Bjørnar K. Leistad til Altaposten.
Leistad sier at han ikke kjenner til politiets organisering i detalj, men sitter med et inntrykk av at den nye organiseringen har gitt et negativt utslag.
Nedskjæringer
For straffesaker er normen 90 dager saksbehandlingstid. Ved Alta tingrett er de per i dag oppe i over 150 dager.
Slik har det ikke alltid vært:
– Tidligere var vi godt innenfor normene, helt frem til vi begynte å få nedskjæringer hos oss som gjorde at vi mistet fart. Nå opplever vi i tillegg at aktorer ikke kan møte i retten. De er opptatte med jourvakter og andre typer vakter. Så må de ha fri, og da går tiden. Det er en ond sirkel. Det ene har betydning for det andre, sier sorenskriveren i Alta.
På grunn av ansettelsesstopp i domstolene får ikke domstolene ansatt nye personer til ledige stillinger. Denne situasjonen har oppstått grunnet kutt i domstolenes budsjetter fra sentralt politisk hold.
– Mange steder er det en økning i antall straffesaker, likevel må domstolene skjære ned, sier sorenskriveren i Hammerfest, Anders Flock Bachmann i en kommentar til Altaposten.
Bachmann sier videre at en nedgang i antall straffesaker som sendes fra politi til domstolen også vil kunne påvirke bemanningssituasjonen i den enkelte domstol negativt. Færre saker fører til færre ansatte.
– Men for mange domstoler er færre ansatte allerede en realitet på grunn av lavere bevilgninger over statsbudsjettet, sier han.
– Hammerfest tingrett mistet en dommerfullmektigstilling fra 1. januar 2017. Dette har ført til økt saksbehandlingstid hos oss, og i 2017 ser det ut til at vi ikke vil klare å overholde 90-dagersfristen for behandling av meddommersaker.
Bachmann bekrefter inntrykket av at det må gis strafferabatt, årsaken er treghet hos politiet:
– Når sakene først er oversendt til domstolene, har domstolene i stor grad behandlet sakene raskt. Behandlingstiden hos politi og påtalemyndighet er bakgrunnen for at det må gis strafferabatt.
– Men også domstolene blir offer for nedskjæringer og når færre dommere må behandle et tilnærmet likt, eller økende antall saker, vil saksbehandlingstiden i domstolene gå opp. Vi kan havne i en situasjon hvor også saksbehandlingstiden i domstolene blir en faktor som kan utløse strafferabatt, sier han.
Viser til politimesteren
Altaposten har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, samt Politidirektoratet for kommentar. Ved begge instanser blir Altaposten henvist til politimesteren i Finnmark for kommentar.
– Like mange jobber med etterforskning
Politimester Ellen Katrine Hætta avviser påstand om at politiets organisering skaper et menneskerettighetsproblem. Og mener at svaret påtaleleder Morten Daae tidligere har gitt Altaposten er tilstrekkelig i forhold til politiets arbeid med straffesaksbehandling.
Hun hevder imidlertid at de straffesakene politiet etterforsker nå, kontra tidligere år, samlet sett er mer komplekse saker som tar lengre tid.
Omorganisering
– Når det gjelder organisering, så stiller jeg spørsmål til hvorfor man hekter denne problemstillingen på organisering av politiet, sier politimesteren.
Hun hevder at politiet ikke har gjort noen endringer i måten de arbeider med saker som skal inn for retten.
– Det vi derimot har gjort, er å effektivisere slik at 40 prosent av straffesakene avgjøres i løpet av tre dager hos oss, sier politimesteren.
– Det er også klart at en organisasjonsendring er krevende. Det er viktig for meg å understreke at man må la folk «gå seg til» i de nye arbeidsoppgavene.
Felles etterforskning
– Har det blitt gjort endringer på etterforskningssiden som kan ha ført til den restansen som finnes i dag?
– Det har ikke skjedd noen endringer i geografien foreløpig. Vi har tvert imot fått en felles etterforskningsenhet som skal bistå de forskjellige distriktene fremover.
– Sett bort fra geografi, har det skjedd endringer som går på antall etterforskere ute i distriktet?
– Det er like mange som jobber med etterforskning og med saker nå, som tidligere. Noen har gått over til felles etterforskningsenhet, som gjør at de jobber på en annen måte. Det er fremdeles slik at brorparten av etterforskningen skjer og skal skje ute i distriktene.
Strukturendringen politiet holder på med trer i kraft 1. februar 2018.
– Da vil det skje enkelte endringer i den geografiske strukturen som kan påvirke også straffesaksbehandlinga. Forhåpentligvis i en positiv retning, bemerker politimesteren.