Skriftet som er på drøyt 40 sider er et innholdsrikt hefte som Normisjon har trykket i 700 eksemplarer. Historieheftet vil bli lagt ut i bedehuset til jubiluemsfesten på søndag og i Nordlyskatedralen, slik at interesserte kan skaffe seg et eksemplar og gå dypere inn i misjonsbevegelsens historie i Alta.
Feirer seg selv
– Alle som har annonsert eller på annen måte har bidratt økonomisk til produksjonen av bladet, vil få det tilsendt, forteller kasserer i Alta Normisjon, Ommund Heggheim.
Onsdag denne uka tyvstartet Normisjon feiringen med et formiddagstreff. Onsdagstreffene er en tradisjon som går tilbake til 1974 og har vært gjennomført som et samarbeid mellom Alta indremisjonen i Alta menighet. Både indremisjonsbevegelsen og kirka er lutherske kristne bevegelser og mange av dem som går på bedehuset i Bakkeveien er også aktive kirkegjengere. Forløperen til Alta Normisjon het Bossekop indremisjon. Indremisjonsbevegelsen hadde i 1917 hele 18 foreninger i Alta.
– Man kjørte ikke rundt i bil på den tiden, så da var det foreninger på hvert eneste lite sted. Det som i 1982, da bedehuset i Bakkeveien ble bygget het Alta indremisjon, er i dag blitt til Alta Normisjon og det kom etter at man i 2001 fusjonerte indremisjonen med Santalmisjonen. Da tok alle indremisjonsforeningene navnet Normisjon og etter dette ble misjonsbevegelsen også en slags ytre misjon med et blikk mot verden og ikke bare en indremisjon, sier Helge Ludvigsen, styreleder for Alta Normisjon.
Ulike virksomheter
Alta Normisjon er mer enn bedehuset i Bakkeveien og den tidligere boligen til legmanns-predikanter i misjonsorganisasjonen. For Alta Normisjon driver tre barnehager, Frikirkens barnehage, Øytun utebarnehage og IMI i Bakkeveien. Ved siden av dette er indremisjonen en av tre eiere av Øytun, der Alta folkehøgskole drives – og de eier Solvang ungdomssenter.
IMI barnehage er kommunens nest største barnehage med 94 plasser, så man kan trygt benevne Alta Normisjon som en betydelig organisasjon i kommunen. Likevel er det bare mellom 30 og 40 medlemmer i selve organisasjonen, forklarer de to styremedlemmene.
– Det stilles ikke krav hos oss om medlemskap i den norske kirke, her kommer folk av alle slag på våre møter og vi fyller kanskje et tomrom for enkelte, sier Ommund Heggheim. Verken han eller Ludvigsen legger skjul på at bedehusbevegelsen er på retur på landsbasis. Men de større stedene i landet, der styrker bedehusbevegelsen seg, og mange opptrer som frikirkelige med egen dåp, nattverd og kirkelige ritualer.
– Slik er det ikke hos oss, vi er ikke en forsamling, vi er en forening, men hos oss er det slik det var fra 1842 da det ble tillatt å forkynne uten å være prest. Da spratt det opp bedehus over alt når hjemmene ble for små, der hvor Hans Nilsen Hauge og hans tilhengere preket og på kort tid ble det bygget 3000 bedehus, sier Heggeheim. Og legger til at Helge Ludvigsen er en glitrende taler.
Stå i en tradisjon
Denne helga feirer Alta Normisjon at det er 100 år siden oppbyggingen startet og engasjementet var gryende. Heggheim sier han synes det er fint å stå i denne tradisjonen.
– Jeg har brukt hele mitt liv på indremisjonen, men også vært aktiv i den norske kirke parallelt. Samtidig har jeg vært og er fortsatt styreleder for Betania, som er pinsbevegelsens bedrifter. Selv har jeg 50-årsjubileum etter at jeg kom til Alta i 1967, da Bossekop Indremisjon hadde 50-årsjubileum. Så jeg har fulgt denne bevegelsen på nært hold i 50 år, sier Heggheim.
Helge Ludvigsen har vært altaværing siden 1978 og han forklarer sitt engasjement slik:
– I vår teknologiske tidsalder er det ikke så ofte man møtes ansikt til ansikt lenger. Men jeg tror det å møtes og snakke om vår tro aldri blir uaktuelt, sier han.
– Så hvem er indremisjonen for i dag?
– Den er for alle aldersgrupper – og vi ser i dag at det er en miks av yngre og eldre. Med yngre mener jeg dem mellom 30 og 40 år, men det skal ikke legges skjul på at bedehusmiljøet preges av den eldre garde, selv om de mange ulike aktivitetene vi er del av, favner folk i alle aldre. Fra barnehage til ungdomssenter og til oss litt eldre som er aktive i bedehusmiljøet, sier Ludvigsen.
– At Solvang drives som campingplass på sommeren er rett og slett for at vi skal ha økonomi til å ha aktiviterer der ellers i året, sier han.