I går gikk styreleder i NHO Finnmark, Tore Wæraas, ut Altaposten med et klart krav til sentrale myndigheter: Fullfør byggingen av stamnettet og 420 kV-linja til Skaidi. Fortsett framføringen helt til Varangerbotn slik at Øst-Finnmark får tilgang på helt nødvendig infrastruktur for framtidig utvikling av Finnmark. I dag går Wæraas enda lengre i sine krav:
– Å la være å elektrifisere LNG-produksjonen på Melkøya og framtidig oljeproduksjon utenfor Hammerfest vil være Norges største miljømessig unnfallenhet. Jeg har fått bekreftet at elektrifisering vil bety en reduksjon av klima- og miljøutslipp tilsvarende 70 prosent av Oslo by, sier Wæraas til Altaposten.
Wæraas krever tøffere linje
Nå oppfordrer NHO-sjefen miljøbevegelsen, og miljøpartiene spesielt, til å danne en allianse med det politiske Finnmark. Målet vil være en tidenes miljøutslippskutt, og samtidig sikre utbygging av 420 kV-linja helt fram til Hammerfest. Det siste en forutsetning for å kunne elektrifisere Melkøya.
Klar tale
Fylkespolitiker Tommy Berg i SV sier at han støttet NHO Finnmark hundre prosent i kravet om både linjeframføring og ikke minst elektrifisering av Melkøya.
– Det vi opplevde under fjorårets behandling av statsbudsjettet var et gedigent skuespill. Da ble det nesten regjeringskrise på nærmest mikroskopiske forskjeller i utslippskutt knyttet til bilparken. Det var symbolpolitikk. Med å gå for elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya ville vi tatt et kvantesprang i klimapolitikken. Så langt har jeg ikke sett at noen har spilt dette inn i forhold til årets statsbudsjett, og det forundrer meg på bakgrunn av hvor sentralt klimaspørsmålet var under fjorårets budsjettdrøftelser, sier Berg.
Blir forhandlingstema?
Et av miljøpartiene i Finnmark, Venstre, har hatt elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya, og bygging av 420 kV-linja til Øst-Finnmark som viktige saker i valgkampen.
– Med elektrifisering av Melkøya snakker vi om noe som vil dramatisk senke klimautslippene. Det er også svært viktig å kunne ta i bruk fornybarenergien Finnmark har så rike muligheter for å kunne produsere. Linjenettet er selve grunnlaget for en slik produksjon. Venstre gir ikke blankofullmakt til alle vindkraftprosjekt som er på planstadiet, men Finnmark vil uansett kunne bli en stor og viktig eksportør av fornybar energi til kontinentet. Da trener vi 420 kV-linja, og vi trenger også et samarbeid med Finland slik at krafta har to veier ut til forbrukerne i Europa, sier toppkandidaten for Venstre ved siste valg, Trine Noodt.
Hun skal møte partiledelsen i Venstre til helgen, og vil spille inn både linje- og elektrifisering av Melkøya som tema til regjeringsforhandlingene med Høyre og Frp. Hun sier at dette er helt i tråd med Venstres nasjonale politikk, men er usikker på om det er realistisk å få elektrifiseringen av Melkøya inn som en del av plattformen som regjering og støtteparti skal bli enige om.
Frp sier nei
Stortingsrepresentant Bengt Rune Strifeldt (Frp) sier at han har liten tro på at elektrifisering av Melkøya blir en del av regjeringens politikk, uavhengig av om NHO og Venstre i Finnmark krever dette.
– Gasskraftverket på Melkøya leverer noe av Europas reneste energi. Vi importerer dessverre langt mer «skitten» energi i perioder til landet, og det vil være nokså dumt å fase ut gasskraftverket på Melkøya. I tillegg vil det være uforholdsmessig dyrt, klargjør Strifeldt.
Han gir imidlertid hundre prosent støtte til at 420 kV-linja ikke skal stoppes på Skillemoen i Alta, men videreføres over Skaidi til Varangerbotn.
– Her snakker vi om fornuftig tilrettelegging med infrastruktur. Ringvirkningene vil bli store, og dette er svært godt næringspolitikk. En sak jeg vil bruke mye tid på Stortinget framover for å sikre at Statnett får de riktige signalene slik at de kan ta en investeringsbeslutning.
Teknisk uproblematisk
Statoils LNG-anlegg på Melkøya får i dag mesteparten av kraften fra gassturbiner. En utfasing av gasskraften er teknisk mulig, slik at anlegget får kraft fra nettet i stedet. Det vil bli landets enkeltstående største klimagassreduksjon. De fleste årene siden oppstart i 2007 har anlegget hatt totale utslipp av klimagasser på over 1 million tonn.
Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) krevde i november 2009 at Statoil utredet mulige CO2-reduserende tiltak ved Hammerfest LNG. I 2012 hadde Statoil utredningen ferdig. Statoils utredning viste to alternativ for elektrifisering. Det ene ville kutte CO2-utslippet ned til 300.000 tonn per år, mens utslippet for alternativ to vil være 69.000 tonn, fra dagens 900.000 tonn.
Når politikerne ikke har pålagt elektrifisering av Snøhvit har det en sammenheng med kostnadene. De er beregnet til nærmere 10 milliarder for alternativet som kutter hele utslippet. Prisen for to tredels kutt er anslått til 2,5 milliarder kroner.