Et kommunestyremøte som på forhånd ble vurdert som lite spennende og udramatisk, fikk allerede en dramatisk start.

Først la ordfører Monica Nielsen fram to uttalelser om pasientreiser og ambulansebytte på Skaidi. Begge må få betegnelsen skarp. Det var imidlertid gruppeleder for Høyre, Alex Bjørkmann, som virkelig fikk entusiasmen opp i kommunestyret.

– Det er dette Alta Høyre står for, kravet om utredning av sykehusstrukturen før det brukes opp mot tre milliarder kroner av samfunnets midler er sterkt faglig forankret. Vi rikker oss ikke en millimeter. Dessverre kunne vi ikke gå ut i valgkampen med vårt budskap; det ville da virket mot sin hensikt og blitt avfeid som valgkamp, sier leder i Alta Høyre, Bjørn Roald Mikkelsen, og legger til:

– Nå er valgkampen over og vi må si fra klart. Da er rette adresse Stortingets helsekomite, og jeg tror en så klar uttalelse fra et samlet kommunestyre vil gi effekt.

Glad

Hovedutvalgsleder Kristin Jensen (Ap) roste både Høyre og kommunestyret som kunne stå samlet om strategi og uttalelse for å sikre likeverdige og trygge helsetjenester for Alta og Kautokeinos befolkning.

– Ap kommer til samlet å gi sin helhjertelige støtte. Hurra for oss i kommunestyret som kan stå sammen mot et mål i en så viktig sak, var meldingen fra Jensen.

Granskning

Tidligere Alta-ordfører Laila Davidsen, sentral i Alta Høyre, har tidligere uttalt offentlig at en del av plan- og utredningsarbeidet til helseforetaket har vært av en så slett karakter, at det burde vært underlagt en granskning. I uttalelsen som Alta Høyre fikk kommunestyret enstemmig med på, er manglende utredning av strukturen et hovedpunkt. Det blir også vist til at det ikke er tillit til de utredninger og planer Finnmarkssykehuset har lagt til grunn for hvordan strukturen skal bygges ut. Her heter det:

«Det kan også nevnes at i arbeidet med «Strategisk Utviklingsplan» var det aldri drøftet alternativ til dagens plassering, og styringsgruppen hvor KS Finnmark var representert gjorde etter KS sin vurdering et så slett arbeid at KS Finnmark så seg nødt til å avvise hele planverket «Strategisk Utviklingsplan» som ble utarbeidd av Finnmarkssykehuset.»

Klart signal

Gruppeleder Bjørkmann vil overfor Altaposten ikke gi noen vurdering av om Alta Høyre nå lyttes til av stortingsgruppa og helseministeren.

– Som sagt er ikke denne uttalelsen en hilsen til helseministeren, men til alle representanter på tinget. Høie er jo en del av vår stortingsgruppe, så på den måten må også han ta inn over seg de fakta vi legger fram, sier Bjørkmann.

– Hvordan vil dere sikre at Høyres gruppe stemmer for dokument-8-forslaget om utredning?

– Vi vil fortsette å jobbe hardt for å få fram de mange vektige argumentene for utredning og en sykehussgtruktur som gir finnmarkingene mest mulig helse for hver krone som brukes, og det nærmest mulig pasientene. Dette er ikke noe nytt, vi har jobbet hardt hele veien for dette, klargjør den nyvalgte gruppelederen i Alta Høyre.

Her er hele uttalelsen som ble vedtatt enstemmig:

Til Helse- og omsorgskomiteen

Uttalelse Alta Kommune – sykehusutredning

Kommunestyret i Alta er kjent med at Stortinget får til behandling denne høsten et dokument 8-forslag angående utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark. Dette er en svært viktig sak, og vi ønsker derfor å komme med litt informasjon og historikk til dere slik at dere har et best mulig beslutningsgrunnlag i saken.

Alta Kommune er den kommunen i landet med over 20000 innbyggere som har lengst reisevei til sykehus. Finnmark har 2 sykehus (Hammerfest og Kirkenes), og det var nok riktig plassering i sin tid. Imidlertid har det skjedd svært store endringer i befolkningssammensetningen de siste 50 år, og Alta er nå vekstsenteret i fylket, og det er relativt enkelt å rekruttere fagpersonell til kompetansestillinger i byen. Byen er et attraktivt etablerersted, med svært variert næringsliv. Alta har både fødselsoverskudd og stort antall eldre og pleietrengende. Det fødes rundt 300 altaværinger pr. år, hvorav kun om lag 100 kan føde på fødestua i Alta. De resterende må til fødeavdelingen i Hammerfest.

Opp gjennom årene har det alltid vært en kamp for å få etablert spesialisthelsetjenester til byen. Kommunen har vært en spydspiss for å vise at desentraliserte tjenester kan tilbys også utenfor sykehus. Det har imidlertid vært en kommunal kostnad, og en kostnad sykehuskommuner ikke har måttet ta.

Alta Kommune har i mange år forsøkt å synliggjøre at det må gjøres en helhetlig utredning av sykehusstrukturen i Finnmark, både med tanke på hvor tjenestene skal leveres og hvor de ulike pasientene kan få sin behandling. Flest mulig tjenester nærmest mulig pasienten er også et uttalt nasjonalt mål.

Nå er situasjonen den at sykehuset i Hammerfest har behov for oppgradering/nybygg. Det betyr at nasjonen Norge er i ferd med å skulle bruke mellom to og tre milliarder på et nytt sykehus. Dette kan ikke skje uten en helhetlig utredning og vurdering av pasientens helsevesen, og med tanke på hvordan vi kan får mest mulig helse ut av hver krone.

Fra vår side handler det ikke om å få flyttet dagens sykehus. Det handler om å få en uhildet vurdering om hvilke løsninger som vil være de beste også i fremtiden. Debatten rundt både etablert fagmiljø og mulighet til fremtidig rekruttering vil også være momenter en helhetlig utredning må ta høyde for.

I dag er det slik at innbyggerne i Alta har Hammerfest Sykehus som sitt «lokalsykehus». 14 mil unna, og med en fjellovergang som er stengt svært mange dager om vinteren (sist vinter var veien stengt 22 dager). Dagens regelverk tilsier at pasientene må først innom sitt lokalsykehus før det kan vurderes om de må videresendes til spesialister på UNN. Dette er en reell omvei som også har endt med mest mulig tragiske utfall ved flere tilfeller.

En del av utredningen vi ber om er basert på nettopp dette: hvilke tjenester skal i fremtiden leveres hvor?

Noen spesialisthelsetjenester leveres i dag i Alta, og det er planlagt en økning i polikliniske behandlinger og MR/CT. Denne utvidelsen er planlagt kalt «Alta Nærsykehus». I den forbindelse er det verdt å nevne at i etterkant av dette navnevalget er begrepet «nærsykehus» falt ut av de nasjonale begrep. Det er erstattet med «akuttsykehus» og skal pr. definisjon som et minimum inneholde akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. I tillegg er det i nasjonal helse- og sykehusplan vedtatt at disse sykehusene kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet og værforhold gjør det nødvendig. Kommunestyret i Alta er av den oppfatning av at dette er svært relevant for vår kommune.

Dette er funksjoner som Stortinget valgte å opprettholde på Tynset, Namsos, Lærdal, Nordfjord, Voss, Harstad (stort akuttsykehus, dvs. et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter), Narvik, Vesterålen (stort akuttsykehus) og Lofoten – steder med om lag like stort pasientgrunnlag som Alta vil ha.

Kommunestyret er av den oppfatning av at slike investeringer vi her snakker om er forpliktet til å ha en utredning i bunn. Det er ikke gjennomført i tilfellet «Nye Hammerfest Sykehus». Det kan også nevnes at i arbeidet med «Strategisk Utviklingsplan» var det aldri drøftet alternativ til dagens plassering, og styringsgruppen hvor KS Finnmark var representert gjorde etter KS sin vurdering et så slett arbeid at KS Finnmark så seg nødt til å avvise hele planverket «Strategisk Utviklingsplan» som ble utarbeidd av Finnmarkssykehuset.

Mange av disse opplysningene rundt helsetjenestene i Vest-Finnmark har vi grunn til å tro ikke var lagt frem for Stortinget før behandlingen av Nasjonal Helse- og Sykehusplan. I tillegg er det et faktum at i etterkant av stortingsbehandlingen har man satt i gang et arbeid på Helgeland for å avklare hvilken sykehusstruktur dette området vil være best tjent med i fremtiden. Det er en slik utredning befolkningen i Finnmark også behøver. Og det arbeidet er det fortsatt ikke for sent å gjøre.

En enstemmig helse- og omsorgskomite hadde følgende merknad under behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan: «Komiteen legger vekt på at det skal være en ryggrad av akuttsykehus i hele landet. Geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester, værforhold og rekrutteringsmuligheter skal tillegges stor vekt i utformingen av fremtidens akuttsykehus».

Med dette ber vi sittende helse- og omsorgskomite om å sikre at hele befolkningen i Vest-Finnmark er trygg på at de får det beste tilgjengelige helsetilbudet. Svaret på dette får vi kun gjennom en helhetlig utredning av fremtidens sykehusstruktur og sykehustjenester.