Før han ramlet over Sisa hadde Geir Kåre Henriksen mange år bak seg fra restaurant- og matbransjen i Alta. For syv år siden ble han bedt om å bli med til Sisa for en kopp kaffe. På denne tiden jobbet Henriksen 12-timers dager og kjente seg sliten både psykisk og fysisk.

Med på kokebok

Etter en stund ble han spurt om å bli med på kokeboka til Karl Helge Vannebo og avdøde Jens Kristoffersen som het «Kokebok for ekstremt fattige». Det ene tok det andre og før han visste ordet av det var Geir Kåre med på turne under Finnmarksløpet sammen med Sisa og en gjeng musikere og kulturelle personligheter.

– Vi mollkosa oss, ler Geir Kåre, som ikke lenge etterpå ble oppringt av Sisa-gründer John-Tore Martinsen, som lurte på om han ville ha jobb i Sisa.

– Dette er kanskje ikke en jobb du blir så veldig rik på penger av?

– Nei, men i jøssenavn. Hva betyr penger? Jeg har mat, leilighet, en dame jeg er glad i og masse venner: De som er rike sitter alener og koser med pengene. Og det må de gjerne gjøre altså, men jeg har det kjempebra. Selv om jeg verken har dekt telefon eller fått lønnsøkning på syv år, sier 46-åringen.

Usikker lønn

Det å jobbe på Sisa er ensbetydende å leve av de prosjektmidlene som organisasjonen klarer å skrive og søke seg til.

– Mange ganger ikke vet om jeg har lønn om to måneder, men vi som jobber her har blitt enige om at dette skal vi klare. Her får jeg jobbe med noe som jeg har lyst til og noe som betyr noe for meg. Tenk å få mulighet til å være noe for andre. Det å se gleden i øynene på folk når du har hjulpet dem, er bare så godt, sier den tidligere Frp-politikeren og føyer rungende til:

– Sisa har gjort meg til et bedre menneske.

Oppringt av politiet

Etterhvert er det mange som har skjønt at Sisa er stedet der man hjelper andre uselvisk.

– Jeg ble for en stund siden oppringt av politiet som lurte på om jeg kunne hjelpe. De hadde en kar som hadde sovet i bilen i 14 dager og så lurte de på om jeg kunne finne et sted til han å bo. Jeg tok mannen med hjem, ga han en dusj og middag. Når han satt der sammen med meg og dama på lørdagskvelden og spiste god mat så han på oss og sa: «For to timer siden forberedte jeg meg på å sove i bilen i natt. Og nå sitter jeg her med dere fine folk»

–  Da hadde vi alle tårer i øynene, forteller Geir Kåre, som kan opplyse at mannen nå har både jobb og bolig som følge av håndrekningen fra Sisa.

Geir Kåre blir varm både i trøya og hjertet når han snakker om den unike jobben sin.

– Sisa er ikke en arbeidsplass for meg. Det er en livsstil, sier han med et stort smil.