Betydelig fare for forurensing av natur og vannkilder, gjør at Forsvaret nå bruker 26 millioner kroner på å rydde opp i skytefeltene på Kvenvikmoen. Det er spesialfirmaet Norsk Saneringsservice som gjør jobben. For neste år gjenstår bare rydding av målområdet for panservernrakettene, det såkalte C3-skytefeltet og en inngjerdet bane for håndgranatkasting, som ennå ikke er ryddet opp i.

Fare for blindgjengere

– Dette feltet skulle gjennomgås i vår, men sein snøsmelting gjorde at vi ikke fikk søkt gjennom feltet etter mulige blindgjengere. Dette skal derfor gjøres neste år, sier prosjektleder for ryddingen på Kvenvikmoen, Harry Hellebust fra Forsvarsbygg. Det er nå bare to nedslagsområder som ikke er gjennomsøkt for blindgjengere. Før oppryddingen startet på Kvenvikmoen, ble det i 2016 søkt med såkalt skytefelthund for å avdekke mulige eksplosiver. Etter at HV sluttet å bruke skytefeltene gjennomførte Forsvaret en rydding i 2004. Den gang ble det funnet flere udetonerte 40-millimetergranater. Harry Hellebust forklarte i fjor at det hadde blitt skutt over Sennavatnet og at Forsvaret derfor ikke kunne utelukke at det lå blindgjengere i vannet og i myrområdene rundt. En tilsvarende rydding og søk skal neste år foretas på de gjenværende nedslagsområdene.

Ingen fare for smell

– Ved funn av blindgjengere, vil disse bli håndtert og uskadeliggjort i tråd med Forsvarets rutiner for ammunisjon og eksplosiver, forteller Hellebust. Han understreker at det ikke skal være fare forbundet med å være på tur i områdene på Kvenvikmoen.

BLINDGJENGERFARE: Kun innenfor de inngjerdede områdene kan det fortsatt ligge blindgjengere. Her er Elisabeth Leirvik Rabben og Harry Myklebust foran mål C3, som er nedslagsfelt for skytingen med panservernraketter som er brukt tidligere. Foto: Magne Kveseth

– Det er nå bare de to områdene som gjenstår til neste år, som er inngjerdet hvor vi ikke kan garantere fritt for blindgjengere. Det skyldes at vi ikke fikk klarert disse områdene i vår, på grunn av store snømengder. Skulle man finne noen prosjektiler, eller noe man lurer på om er rester etter ammunisjon, skal man varsle lokalt politi med en gang og selvfølgelig ikke røre borti noe som helst. Ved de nedlagte ordinære skytebanene skal det ikke være fare for å gå på noen smell, for der har det ikke vært brukt ammunisjon som kan etterlate seg blindgjengere, sier prosjekleder Hellebust, som forsikrer at de inngjerdede områdene skal ryddes neste år.

Gift i naturen

Forsvarsbygg er nå på det nærmest ferdige med opprensking og miljøsanering av de fleste skytebanene i det tidligere skyte- og øvingsområdet på Kvenvikmoen. Altaposten fikk være med på en tur inn i området, der guide og sjåfør var miljøingeniør Elisabeth Leirvik Rabben fra selskapet Multiconsult, mens Harry Hellebust tegnet og fortalte.

SKAL PLANTES: Hele dette området skal revegeteres og Forsvarsbygg samarbeider med skogbrukssjefen om hvordan man skal få til planting uten å føre ukjente arter inn i området. Foto: Magne Kveseth

– Skytefeltets areal er på 12.500 dekar og da området ble brukt av Forsvaret var det 23 ulike baner. Hele miljøprosjektet handler om fjerning av åtte ulike skytebaner og nedslagsfelt. Det er cirka 23 dekar hvor jord og skog skal saneres. Sagt på en annen måte, graves bort og fjernes, forklarer Hellebust.

Fjerningen av massene skjer fordi de miljøtekniske undersøkelsene som Multiconsult og Elisabeth Leirvik Rabben har stått for avdekket at jordmassene var forurenset. Der hvor prosjektilene fra håndvåpen har slått ned er det forurensing av blant annet av bly og kobber, samt det sprø sølvhvitt glinsende metallet antimon. Antimon er blant annet brukt i legeringer med bly som blir hardere og får en økt såkalt mekanisk styrke, - og blant annet derfor er brukt i våpenindustrien. Men antimon er ansett for å være giftig i flere kjemiske forbindelser, derfor fjernes massene.

– Nå etter at det meste av jobben er gjort rundt om i skytefeltet tar jeg fortsatt vannprøver for å forsikre at det ikke er forurensing til drikkevannskilden på Kvenvik, sier Leirvik Rabben.

– Totalt fjerner vi cirka 5.600 kubikkmeter eller cirka 8.000 tonn som er blitt kjørt til et deponi ved innslaget til Kvenviktunnelen, før det fraktes videre med båt til Perpetuum AS sitt deponi for slike masser i Balsfjord.

Plantes igjen

Torbjørn Haugo, som er daglig leder i Norsk Saneringsservice AS og prosjektleder for saneringen på Kvenvikmoen, sier det har vært en fin jobb å gjøre.

– Når vi kan dra fra Oslo til Alta for å gjør en slik jobb, er det en god jobb for oss. Været har vært bra og det har ikke vært nevneverdige vansker for oss med dette oppdraget. Vi har samarbeidet med en lokal entreprenør, men også hatt en del utstyr med selv. Når vi er ferdige i slutten av oktober og har ryddet opp deponiet og fått alle de forurensede massene sendt til Balsfjord, er vi ferdige med vår del her, sier Haugo.

Det er selskapet Multiconsult AS som har foretatt miljøundersøkelsene for Forsvaret og de har fulgt opp arbeidet med fjerningen av masser, blant annet gjennom ulike typer prøvetaking for å sjekke innholdet av miljøgifter i massene som blir fjernet.  Stedlig ansvarlig for Multiconsult AS er miljøingeniør Elisabeth Leirvik Rabben.

– Det som er fjernet her er hovedsakelig bly fra prosjektiler. Det er ikke gunstig at det ligger store mengder bly i naturen og det kan være fare for avrenning til vann. På skytebanene som er ryddet nå, er det store mengder bly på små områder. Det er det fordi det her for det meste er skutt med håndvåpen. Det som ligger igjen etter skytingen er det som skaper fare for forurensing, sier miljøingeniøren.

Hun tror det ved hjelp av planting og naturens evne til å revegetere seg selv om noen år vil se fint ut igjen ved målområdene for de skytebanene som nå er sanert.

Harry Hellebust forteller at de ryddede områdene skal leveres tilbake til grunneier Fefo og skogbrukssjefen for Alta kommune har en finger med i spillet når det skal plantes nytt i de feltene som nå står som gapende sår i terrenget.

FLERE PRØVER: Miljøingeniør fra Multiconsult, Elisabeth Leirvik Rabben, tar fortsatt blant annet vannprøver og jordprøver for å sikre at det bikke stadig er miljøforurensing til grunnen etter at massene er fjernet. Foto: Magne Kveseth

På Forsvarsbygg sine hjemmesider på nett heter det at Kvenvikmoen  opprinnelig var et ammunisjonsdepot for tyskerne under andre verdenskrig, og siden ble  bygget ut som skyte- og øvingsfelt. Feltet har vært benyttet til øving med håndvåpen, håndgranater, panservernvåpen, samt til sprengningsøvelser, heter det.

Feltet har i dag tre baner for håndvåpen; en luftmålbane, en PV-bane, blindgjengerfelt for panservernraketter, rekylfri kanon, 40 mm granatkaster samt en håndgranatbane.

– I tillegg til at området skal ryddes for blindgjengere vil vi i forbindelse med hovedsaneringen i 2017 grave opp og fjerne forurensede masser og fjerne installasjoner, skrot og andre etterlatenskaper, sier Harry Hellebust.