Saken er oppdatert
Grågåsa har bestemt seg for å elske Årøya over alt på jord.
Verken gasskanoner, rakettbatterier, fugleskremsel eller jakt hjelper når grågåsa har bestemt seg for å komme tilbake til Årøya, år etter år. Og de blir stadig flere.
Fire gasskanoner har gått døgnet rundt. Fugleskremsel, vårjakt og til og med rakettbatterier har blitt brukt mot den strie fuglen. Men mange vet kanskje ikke at grågåsa har overbefolket Årøya gjennom sommeren, før den mellomcamper nærmere Alta og drar sørover.
– Da vi kom hit til Årøya i 1978 var det ikke ei eineste gås. Nå er det flere tusen. Gåsa kommer nemlig tilbake til fødestedet, sier Turid Rødberg, som sammen med mannen Ole Rødberg driver melkegård på Årøya.
– Synes du ikke gjessene er litt fine også?
– Nei, det synes jeg ikke. De skiter overalt og er en pest og en plage, slår Rødberg fast.
Mannen hennes er enig i at fuglene utgjør et stort problem.
– Det verste er all skiten som går i graset. Og så taper vi enormt mye penger på at de spiser opp foret. En annen ting er at gåsejakta starter alt for seint, så den blir vanskelig å ta, sier Ole Rødberg.
Om det er fordi den vet at jakta starter 20. august, vet han ikke. I hvert fall ser det ut til at gjessene forlater Årøya rundt 10. august. Gåsejakta avsluttes 23. desember.
Gasskanoner og rakettbatteri hjalp lite.
– Effekten var bra så lenge man kunne skyte skarpt innimellom, ellers avtok den bare. Resultatet ble at grågåsa bare trakk seg lenger ut i terrenget og ventet til det ble roligere før den beitet på jordene igjen, forklarer virksomhetsleder Jon-Håvar Haukland i Alta kommune.
Fellingstillatelse på Årøya
Det ble gitt fellingstillatelse til 40 gjess på Årøya i vår. 39 grågås ble tatt, 34 av dem er det tatt vingeprøver av. Det brukes profesjonelle jegere. Likevel er det vanskelig å ta gjessene. Det har vært drevet forskning og telling over flere år i regi av Ecofact AS. Konklusjonen derfra er at det eneste som kan begrense skadeomfanget er organisert vårjakt.
Nå har Ole og Karl Rødberg søkt om å få felle gjess også neste vår.
– Det får de. Vi må ha litt jakt for å prøve å skremme dem, selv om vi ikke kan bestandsdesimere dem, forklarer Haukland.
– Har gåsa tatt helt av? Hvor stort er problemet?
– For landbruket på Årøya er det kritisk, tap på flere hundre tusen kroner. Meget alvorlig for de som driver melkeproduksjon. Det er dokumentert tap på 2-300.000 per år. De har mye tiltak som de gjør selv, skremming, gasskanoner, fugleskremsler og enkelte fellinger. Så ser vi at når jakta blir utstrakt og mange er ute, så skygger de området.
– Bør ikke gjessene også få et sted å leve?
– Grågåsa er ikke noen truet art, men vi må finne en balanse. Grågåsa er blitt voldsomt tallrik, og har økt veldig.
Men Turid Rødberg skulle gjerne tatt mer gås.
– Jeg håper vi får felle flere enn 40. Her er ikke bare to hekkende grågås, her er flere tusen. Ungene som blir født her, kommer jo også tilbake. Det er skit etter dem overalt, på veiene og jordene. Det er skikkelig ille, sier hun.
Gåsa er sky og lur
Om høsten kan gjessene bli jaget, men de drar ikke så langt.
– De er veldig smarte. Straks de kommer seg til Rafsbotnlia vet de at de er fredet. Så der stanser de, sier Ole Rødberg og må le litt.
Dette kan også Jon-Håvar Haukland i Alta kommune bekrefte.
– Grågåsa er vâr og lærer fort. Selv om vi gir fellingstillatelse til på Årøya, lærer gåsa seg fort at det er fare på ferde. Da drar den, sier Haukland.
Dette kan gårdbrukerne si seg enig i.
– Straks jakta er igang, forsvinner de. Så gåsa er nesten umulig å ta. Og straks det blir en bar flekk på jordene om våren, er de tilbake, forteller Turid Rødberg.
Rødberg er lei hele gåsa. Det er de andre gårdbrukerne på Årøya også.
På Elvestrand og Nerskogen
Også lenger inn i Alta er det observert grågås i flokker nå på høsten.
– Vi har sett store flokker gås både på Elvestrand, Nerskogen og Tverrelvdalen, sier Haukland.
Bonden Jørn Suhr har jorder rett ved Elvestrand, der vi observerte gjess flere dager på rad.
– Vi har ikke vært plaget, men jeg har sett dem på andre jorder. Kanskje de vet at vi har våpen her hos oss, humrer Suhr.
– ??
– Jeg tuller jo. Men jeg tuller ikke med, at hvis de kommer til jordene våre, så vil jeg ta frem hagla. Da skyter jeg. Jeg mener at grunneierne skulle fått lov å ta ut gjess om de ødelegger jordene. Jeg har hørt at de har vært mye plaga i Nerskogen. Og det kan jeg fortelle – at om de kommer hit, da skyter jeg, sier han bastand.
– Vil du skyte dem inne på jordene dine?
– Det burde vært fellingstillatelse også inne i Alta. Gjessene ødelegger avlinga, og de ødelegger noe voldsomt. Ikke nok med at de spiser og skiter – men de napper opp gress med rota og så kommer det ikke opp igjen, sier Jørn Suhr.
Ikke inne i Alta
Selv om Alta kommunes viltnemnd gir fellingstillatelse på Årøya, kan de ikke gi det inne i Alta. Det har med faren for å treffe den utrydningstruede dverggåsa å gjøre.
– I Alta får man ikke skyte på grågås, fordi man kan treffe dverggås. Men nå har dverggåsa også tatt seg opp, nord for Iešjávri der hekkeområdene er. Kanskje den vil ta i bruk tidligere brukte rasteområder, sier Haukland.
Kommunens viltnemnd behandler årlig søknader om fellingstillatelse på grågås. Dersom det kommer søknader om fellingstillatelse, så får bøndene det, understreker Haukland.
– Selv om det ikke er tillatt å jakte på grågåsa i indre Altafjord, altså sør for en rett linje mellom Rafsbotn og Talvik, så gis det likevel noen fellingstillatelser, sier Haukland.
Viltnemda mottar hvert år flere søknader om skadefelling i området hvor det ikke er tillatt med ordinær jakt på grunn av faren for feilskyting av dverggås. De fleste av disse søknadene innvilges.
– Grågåsa er ute på Årøya om våren og sommeren, mens det er mer vanlig med beiteskader inne i Alta om høsten. Det er særlig i Nerskogen-området, Tverrelvdalen og Elvestrand man har vært plaga, forteller han.
Det nytter lite å jakte på den. Når jakta begynner forsvinner den og finner andre beiteområder.
– Eller vi vet jo ikke for sikkert – jakta kan fremskynde høsttrekket, som dermed forskyver problemet lenger inn i Alta, filosoferer Haukland.
– Så det er greit å ha dem på Elvestrand?
– Hvis man allerede har gjort innhøsting så kan det ligge igjen noe som er attraktivt for gåsa. Men der man skal gjøre en andreslått er det kritisk å miste store arealer. Gåsa skiter jo og er et problem for bonden, med melkekvaliteten og du kan få sporer i melka, sier Haukland.
I 2012 ble tapet anslått til 180.000 kroner.
– Jeg vil anslå at vi har tapt minst like mye i år, sier Ole Rødberg.
Av de fuglan som fær
«Grågåsa e av de fuglan som fær
kjem og fær
Grågåsa flyg sånn at alle ser
om ho kjem eller fær»
På radio kunne en latt ordene til Kari Bremnes ende i et voldsomt krasj. Overskrifter som «Grågåsa til besvær», «12.000 kommer og 100.000 reiser igjen» og «Plagsomme gjess skal bort» står det i avisene.
– I 2010 har Ecofakt anslått at det var rundt 100 par som hekket på Årøya. Denne øya er tydeligvis en lokalitet som gåsa foretrekker, sier Elle Risten Wigelius, artsforvalter hos Fylkesmannens miljøvernavdeling.
– Dette er det nyeste jeg har funnet, og den rapporten er jo sju år gammel. Så jeg vil tro at det har blitt en økning siden da, sier artsforvalteren.
Det er Årøya og Store Tamsøy som er de store hekkestedene i Finnmark. Begge disse gåselokalitetene har vært kjent og utnyttet i flere århundrer.
– Vi vet jo at gjessene alltid kommer tilbake der de er klekket. Så for hvert år blir de bare flere og flere, forklarer Turid Rødberg.
I Norge kommer grågjessene til hekkeplassene i sør i mars, mens i Finnmark kommer de tidligst fra månedsskiftet april-mai. Og de som ikke får til hekkinga, og ungfuglene, samles rundt omkring i store flokker langs kysten for å skifte sine store vingefjær i slutten av juni.
Fylkesmannen i Finnmark har gjort flere tellinger av grågåsa. På slutten av 80-tallet var det ikke så store mengder gjess som nå. I 1989 ble det laget en omfattende rapport for tellinger av gjess i Finnmark. Denne viste 20 hekkende par på Årøya. Og så var det rundt 100 par i 2010.
– For meg virker det som om det er flere tusen gjess, slår Turid Rødberg fast.