Er man lidenskapelig opptatt av toppturer og hverandre, hvorfor ikke gjøre som Kristin Iversen og Karl Henrik Beldo; Man gifter seg på en fjelltopp.
Topp utsikt
De valgte Storelvtind, der utsikten til to fylker og mange kommuner er enestående. At det måtte skje på en topp, var det ingen diskusjon om. Etter planen skulle bare brudeparet og forloverne rusle opp fjellsiden, og presten skulle ankomme i helikopter. Men sogneprest Øyvind Oksavik i Alta er ikke akkurat som alle andre prester. Han pakket prestekjolen i ryggsekken, festet fjellstøvlene og gikk de mange bratte meterne opp til fjelltoppen, der han rigget til et enkelt alter av steiner og en stokk.
Spenstig prest
Oksavik har både viet folk og holdt gudstjenester ute før. Blant annet på ny-brua over Kåfjord like før den var ferdig, og scootergudstjeneste på Sarves. Forrige helg deltok han på en uforglemmelig dag for Kristin Iversen og Karl Henrik Beldo, begge 46 og begge med røtter i Langfjordbotn.
20 gjester ble med til topps, blant dem halvt år gamle Johanne som ble båret opp av mamma Camilla og pappa Christian, godt innpakket i myggnett.
Fra Storelvtind ser man langt inn i Troms, nesten hele Loppa, kanskje en flik av Kautokeino, mye av Alta og ikke minst; Man ser nesten hele Langfjorden, fra Isnestoften til Langfjordbotn og begges hjemplasser.
I tillegg var denne lørdagen en av årets vakreste, værmessig sett og opplevelsene sto i kø.
– For oss begge er det å komme seg opp på en topp en stor opplevelse. Vi har tatt de fleste i nærområdene både sommer og vinter, og mange utenom det også, sier Kristin Iversen, til daglig tannhelsesekretær i Alta.
– Det blir en helårs lidenskap. Å nå målet er en opplevelse, og samtidig være så heldig at man klarer det, sier Karl Henrik Beldo, til daglig fysioterapeut og osteopat i Alta og Hønefoss.
Finstasen i sekken
Paret ønsket å stadfeste sin kjærlighet på en skikkelig måte. De ville gjøre det enkelt og ikke for stort. At det skulle skje på en fjelltopp, var det ingen diskusjon rundt.
For et år siden var paret på Kåvtind, en markant spiss ytterst i Langfjord. Helt overraskende gikk Karl Henrik ned på kne og fridde, og hun svarte straks ja med skarpe fjell og resten av turfølget som vitner.
Vielsen på Storelvtind skulle skje klokken 17, og i god tid før snørte de fjellstøvlene og dro oppover. Hun med finnmarksbunad i sekken, han med sort dress. På toppen skiftet de til brudestasen, inkludert rødt slips, bunadssølv og pene innesko.
Skreddersydd tale
Presten hadde skreddersydd sin tale til det spreke paret. Oksavik minnet paret om å ikke glemme å vise hverandre kjærlighet. På forhånd hadde hun innrømmet at Karl Henrik var hennes drømmeprins, og i sin tale minnet presten om at prinsen kunne bli til en frosk om man glemte å gi hverandre kjærlighet.
10-åringene Maiken og Anna-Lea var ringbærere, og overbragte ringene med en stilfull seremoni.
– For oss ble det en helt uforglemmelig dag. Stemningen var rørende, sier Kristin Iversen. Både han og hun innrømmer at gledestårene trillet.
Brudeparet er imponert over at prest Øyvind Oksavik var så sporty at han stilte opp på fjelltoppen. Imponert er de også over innsatsen til brudens bror Erling:
– Han er ingen utpreget friluftsmann, og har to hjerteinfarkt bak seg. Han gikk opp for min skyld, og det er jeg evig takknemlig for, sier søster Kristin.
Så ruslet brudeparet, prest og gjester ned i solskinnet. På låven til familien Iversen var det rigget til fest. Ytterligere 20 gjester ankom og det ble spist bidos, pratet og og latteren runget langt ut i de små timer.