14 år etter gjennombruddet i Idol, troner Kurt Nilsen skyhøyt i norsk pop. Til Alta kommer han med et hoff av gode musikere og godbiter fra samtlige album (utenom juleplata, takk og pris) til folket, hvilket på Breverud - som ellers i kongeriket – betyr: stort sett kvinner.
Nilsen er fullstendig uangripelig som vokalist og leverer så ettertrykkelig. Men som låtskriver er han for meg i altfor stor grad fellesnevneren av alle inspirasjonskildene sine, uten egen originalitet. Godt håndverk, bevares. Gjennomproft produsert, men pregløs radiopop med Kent-, Coldplay- og countryknekk.
38-åringen er en veldig god liveartist, også som ankermann fredag kveld. Jeg undres likevel på hvorfor han har med seg hele seks musikere på scenen. Leadgitarist Tommy Kristiansen (fra Tommy & The Runaway Boys) spriter opp med rocka riffer, som er bra. Men konseptet med opptil fire el-gitarer er noe merkelig, og spesielt når lydbildet er noe grøtete. Noen gang er mindre mer.