Blogginnlegget til 35-åringen kom for to uker siden, et par timer før sykehustoget gikk av stabelen i Alta, og small som en knyttneve i magen til alle som leste det på Facebook. Innlegget bar den foruroligende tittelen: «Den største og mørkeste hemmeligheten av dem alle» og hadde en klar melding heftet ved seg:
«Advarsel!! Dette innlegget er svært direkte, det er brutalt og kvalmende».
I innlegget skriver Kathrine om hvordan hun som elleveåring brutalt ble voldtatt under det som skulle være en koselig familieferie i syden. Av en kelner som familien stolte på og likte. To uker senere sier Kathrine til Altaposten:
– Jeg skrev innlegget om kvelden, leste gjennom det morgenen etter – og postet det. Siden har jeg ikke lest det og jeg kommer heller aldri til å gjøre det. Jeg har kastet det fra meg.
– Jeg er ikke et offer
Selv om 35-åringen skjelver i stemmen når hun snakker om det som har vært den tyngste hemmeligheten hun har båret på i 24 år, så er hun krystallklar på èn ting:
– Jeg er ikke et offer. Ja. Det var synd i Kathrine 11 år, men det er ikke synd i Kathrine 35 år.
– Er det tilfeldig at du tør å åpne deg om dette akkurat nå?
– Jeg har jo jobbet mye med fasaden og jeg var redd for at det skulle bli brukt mot meg. Så var jeg var redd for at mamma og pappa skulle bli såret og lei seg. De har alltid vært der og plukket meg opp når jeg har gått på trynet, og jeg ville ikke at de skulle få mer, sier Kathrine, eller Super-Kathrine, som hun kaller seg for på Facebook og på bloggen sin.
– Alle har alltid hatt en mening om meg og alle har hørt om Super-Kathrine, Dildo-Kathrine eller Puppe-Kathrine.
Kathrine ler godt av kallenavnene, som hun slettes ikke later til å være fornærmet over.
– Ja, jeg har solgt dildoer, ja jeg har silikon i puppene. Men det er min sak.
– Hvorfor valgte du å ta silikon?
– Jeg var 22 år og hadde fått tre barn. Puppene mine hadde alltid vært store, men nå var de bare skinn igjen og et sørgelig syn. I tillegg hadde selvrespekten mitt fått noen riper og hakk, og jeg hadde behov for å skjule meg bak et par store pupper.
– Det skal jo noe til å våge å gjøre det, med tanke på alle fordommene dette fører med seg?
– Ja, men som sagt: Hva andre mener har jeg alltid gitt faen i. Slik har jeg alltid vært. Hvis jeg vil gjøre noe, så gjør jeg det – og så får bare andre sitte der og prate og dikte om meg. Jeg har til og med snakket med folk som har stått og snakket om «ho der Super-Kathrine», så har dem ikke skjønt at det var meg de snakket med, ler hun.
Valgt å være positiv
Kathrine sier at hun har en grunnleggende god selvtillit i bunnen, og til tross for det som har skjedd med henne, så har hun «alltid valgt å være positiv». I bloggen sin skriver hun at «det som ikke tar livet av deg, gjør deg sterkere».
– Man har et valg. Skal man bli liggende i den kjelleren, eller skal man reise seg og gå videre. Jeg har alltid valgt det siste, sier 35-åringen, som i dag har samboer og er blitt mamma til fem.
– I dag har jeg et stabilt, trygt og godt liv.
Veien dit har vært lang og kronglete. Da den mørkårede, utadvendte jente kom flyttende fra Korsfjorden og inn til Alta som 15-åring, fire år etter overgrepet, vakte hun raskt oppmerksomhet, med sin søken etter fart og spenning.
– Jeg har alltid vært vill, medgir Kathrine, som ikke legger skjul på at ungdomstiden har rommet både triste seksuelle erfaringer og traumatiske hendelser.
– I 2009/2010 gikk jeg på en smell og da skjønte jeg at jeg måtte begynne å ta tak i ting. Jeg kom til psykolog og det var da jeg turte og snakke om overgrepet til legen min. Det var bøygen jeg måtte over, sier Kathrine, som opplevde det som en enorm befrielse å endelig kunne sette ord på det hun ble utsatt for som elleveåring.
– Det hjalp på alt og ikke minst det at noen så på det fra en annen synsvinkel og plasserte ansvaret der det hørte hjemme, var godt. Jeg hadde hele tiden trodd det var min skyld.
Voldtatt av kelneren
Mannen som voldtok Kathrine under en sydentur for 24 år siden var en kelner som jobbet på restauranten der familien bodde. Alle likte han og stolte på han. En ettermiddag skulle Kathrine, som var en tillitsfull og glad jente, få være med å ordne bordene klare til kveldens servering. Mens hun og kelneren satt og brettet servietter skjer det brutale overgrepet. I restauranten først, hvorpå mannen fullfører voldtekten inne på toalettet.
– Jeg hadde ikke rukket å ta på truse etter at jeg hadde vært og badet. Så jeg hadde bare shorts på. Av en eller annen grunn trodde jeg derfor at det kunne være min feil, sier Kathrine. Som siden har båret på skammen alene.
Inntil hun nylig valgte å dele historien sin usensurert på bloggen sin.
– Det var viktig for meg å si det som det var. Å kalle en spade for en spade. Selv om noen sikkert ikke liker det, så vet jeg at mange har satt pris på det. Jeg har fått helt vanvittig mange tilbakemeldinger og også direkte meldinger i innboksen fra folk som har opplevd det samme. Jeg blir veldig ydmyk over tilliten, og kan jeg bare være til hjelp for èn av dem så er det verdt det, sier Kathrine, som sier at gjennomgangstonen hos de fleste er at «de skulle ønske de selv hadde turt å være åpen».
– Samtidig har mange gitt uttrykk for at de ved å skrive det til meg, føler at de har vært åpen.
– Hva tenker du om at både Alta-samfunnet og samfunnet generelt er blitt mer åpen omkring seksuelle overgrep og at vi nå tar tak i dette helt fra barnehage og skole?
– Det er helt fantastisk. Barn trenger å vite at dette ikke er lov. At man tar opp temaet i skolen er kjempebra, samtidig er det viktig at man er bevisst på hvordan man forteller barn om dette. Barn er ulike og vi som voksne må også tenke gjennom hvordan vi legger dette frem. Noen kan jo til og med bli nysgjerrige, mener Kathrine.
Kathrine føler at vi fortsatt har en lang vei å gå når det kommer til åpenhet rundt seksuelle overgrep og psykiske problemer. Hennes største ønske er å dele sine erfaringer og tanker, gjennom å være foreldragsholder på skoler eksempelvis.
– Jeg føler at jeg har levd en evighet og har så mye livsvisdom å dele. I tillegg er jeg en person som kan engasjere andre, sier hun.
Støtte fra familien
Kathrine har forankret åpenheten sin og også intervjuet med Altaposten hos foreldrene, mannen og barna sine.
– Jeg har et utrolig godt forhold til barna mine, og da jeg spurte dem om jeg kunne være åpen om dette, sa de: «Bare kjør på mamma». Når det gjelder å gi mine egne barn råd om ungdomstida bruker jeg å si til dem: Det er ikke sikkert jeg kan være et godt forbilde hele veien, men jeg kan brukes som en kraftig advarsel, sier Kathrine og ler godt.
Hun klandrer ikke på noen måte sine egne foreldrene for det som skjedde med henne for 24 år siden. Og hun tror dessverre ikke at det hadde hjulpet om hun hadde fått vite at det mannen gjorde var galt på forhånd.
– Jeg tror ikke jeg hadde turt å gå derfra. Da vi vokste opp hadde man stor respekt for voksne folk og jeg ville bare være flink og snill og grei. Samtidig vil jeg at barn som utsettes for overgrep i dag, skal våge å fortelle om det etterpå, og aller helst klare å fri seg fra situasjonen, ved å eksempelvis si «stopp» eller «nei». Jeg tror at potensielle overgripere kan bli mer nervøse for å begå overgrep når vi setter fokus på det. De skal ikke kunne tro at det bare er så enkelt å misbruke et barn, sier hun.
Reddet av kjærlighet
At hun selv har landet på beina tilskriver hun i stor grad en trygg og god oppvekst, tuftet på masse kjærlighet og omsorg fra foreldre som fortsatt er gift.
– Det høres rart ut, men på en måte er jeg glad for at det skjedde med meg og ikke med noen andre som kanskje ikke hadde vært like godt utrustet til å takle det. Det at jeg kom meg gjennom det, skyldes at jeg hadde det så godt hjemme. Jeg hadde pappa sin armkrok og mamma sin omsorg. Det reddet meg nok, sier Super-Kathrine.