Områdelederen for Grieg Seafood Finnmarks tre lokaliteter i Alta la onsdag til rette for at forskerne i Akvaplan-niva fikk merke 50 av selskapets oppdrettslakser – og deretter sette dem «fri» i Korsfjorden.
Nå kan de gjøre akkurat som de vil, og svømme akkurat dit de ønsker. For eksempel opp i Altaelva.
– Dette er viktig forskning som gir oss nye svar, men det føles samtidig helt naturstridig å slippe ut laks. Alle sanser stritter i mot, sier Karlsen.
– Vet for lite
Prosjektet er et direkte resultat av arbeidet som gjøres i Kompetanseklynge Laks SA, et selskap som er stiftet lokalt i Ata for å drive forskning på bærekraftig havbruk. Da det ble stiftet, for nøyaktig ett år siden i dag, uttrykte prosjektleder Per Arne Emaus i Akvaplan-niva et ønske om å bidra i konkrete og tydelig formulerte prosjekter, som er sterkt operativt rettet.
Onsdag var det spot on. Da var han og kollega Jenny Jensen, samt Jo Espen Tau Strand fra UiT, ombord i oppdrettsbåten «Hjelmen» innerst i Korsfjorden, på den grønne lokaliteten «Hesten». Der svømmer en million oppdrettslaks rundt i merdene.
Minus 50.
De 50 var de «heldige» som onsdag fikk sydd inn en sender i buken, og deretter sluppet ut for å leve resten av sitt liv i frihet – i forskningens tjeneste.
– Vi vet for lite om adferden til laksen når den fjerner seg fra sitt naturlige miljø. Gjennom dette prosjektet håper vi å få mer kunnskap om det, sier Emaus til Altaposten.
Bedre beredskap
Den nesten-slakteklare laksen på tre kilo ble en etter en hentet opp av merden med håv, lagt i et kar med bedøvelse og deretter utstyrt med sendeutstyr. 25 laks på flosjø på formiddagen, og senere 25 nye laks på fjærasjø på ettermiddagen. Rundt omkring i Altafjord-systemet er det tidligere satt ut over 100 loggere, som fanger opp signalene fra de 50 fiskene. De registrerer fiskens nummer og hvor dypt den svømmer, og er utplassert av NRS.
– Vi følger og logger laksene så lenge de er i Altafjorden. Dermed får vi et bilde av hvordan vandringsmønsteret er. Svømmer de bare rundt i fjorden uten mål og mening? Går de ut av fjorden, eller søker de mot elvene? Dette er spørsmål vi ønsker svar på, sier Emaus.
Like viktig er det å få svar på hvor fort fisken fjerner seg fra merden der den har tilbrakt sitt første leveår.
– Som oppdrettsselskap ønsker vi å få vite mer om hva som skjer hvis vi er så uheldig at vi har en rømming. Blir laksen i området, eller drar den rett ut fjorden? Denne kunnskapen er viktig i forhold til hvordan vi skal bygge beredskap for gjenfangst, sier områdeleder Karlsen.
Vår og høst
– Dere vet ingenting om det?
– Det har vært forsket litt på det før, men det trengs mer forskning. Vi trenger å vite hvilken strategi vi bør ha for en eventuell gjenfangst, slik at vi får fanget flest mulig. Vi er veldig spent på konklusjonen på dette forsøket, sier Karlsen.
Sist man hadde et slikt prosjekt i Altafjorden, ble for mange av laksene fanget i nøter. Materialet ble derfor for tynt. Nå simulerer man en rømming i god tid før notsesongen starter, samt en på høsten etter at notsesongen er avsluttet.
– Vi tror dette vil gi oss bedre tall, sier Emaus.
Grieg Seafood har tre lokaliteter i Korsfjorden, hvorav to nå er i drift, mens den tredje hviler. Snart får selskapet en fjerde lokalitet, den mye omtalte Davatluft-lokaliteten. Korsfjorden er oppdrettsselskapets rubin. Her har man det mest moderne anlegget, på land og i sjøen, og her leverer man også det beste bidraget til selskapets drift.