Kompani Alta består av åtte dansere i alderen 15 til 18 år. Elise Lund (15) og Ilja Nicolaysen Sundelin (15) er ikke bare kompaniets yngste medlemmer. De er også de eneste som inntil for tre måneder siden aldri hadde danset.
– Jeg har hatt lyst til å danse helt siden jeg i 8-9-årsalderen så på Danseakademiet på NRK Super. Det var min yndlingsserie, sier Elise. Ilja derimot har hatt en annen inngang i dansemiljøet.
– Jeg har lenge holdt på med fotball og håndball. Det var mamma som i vinter foreslo at jeg skulle prøve dans. Selv var jeg skeptisk, men gikk med på å prøve. Og det var artig, sier tenåringen fra Hjemmeluft som fortsatt spiller håndball, i tillegg til å danse.
Uttrykke seg fritt
– Hva er forskjellen mellom å drive med ballsport og dans?
– I dansen får vi uttrykt oss, og vi er mer frie. Vi fikk være med på å lage koreografien, og flere danser i forestillingen i dag var faktisk improvisasjon, sier 15-åringene som etter forestillingen var fornøyde med egen innsats.
– Men jeg har vært skikkelig nervøs før forestillingen! Det var bare så vidt at jeg klarte å spise middag i dag, sier Elise.
Samarbeid
Leder for Kompani Alta, Maria K. Landmark, berømmer alle de åtte danserne i ensemblet.
– Jeg er kjempefornøyd med forestillingene, og med det vi har fått til på bare to til tre måneder. Deltakerne og jeg har utforsket samtidsdansens bevegelser og uttrykk i lag. Jeg har koreografert forestillingen, men som de fleste koreografer i dag lar jeg danserne påvirke mye av materialet. Det er viktig for meg at de er aktive både i å skape og utøve, slik at de føler at materialet passer dem, at de er med på prosessen, på tankene bak og på utviklingen av bevegelsene. Så har min oppgave vært å strukturere, sette i gang prosesser, pushe det videre og til slutt sy det sammen til en helhet. Dette er også en av hovedtankene med å lage et dansekompani – at deltakerne får kjenne på denne metoden, sier Maria K. Landmark i Kompani Alta.