– Til tross for at han er svært interessert i utenrikspolitikk og samfunnsfag, fikk ikke Brede være med klassen på TV-aksjonen for Røde Kors. Det er altfor dårlig av skolen. Han ville hatt stort utbytte av det, sier Gøran Mathisen, far til cerebral parese-rammede Brede på Alta ungdomsskole.
– Det var veldig trist å se at klassekameratene kom på døra under TV-aksjonen, sier Mathisen.
Brede er en gutt som trenger litt forberedelse før større utflukter og aktiviteter, men når han er forberedt går han på for full maskin. Han er spesielt opptatt av politikk, og da særlig utenrikspolitikk. Han kan mye om Røde Kors, som innsamlingsaksjonen gikk til.
– Brede følger for eksempel tett med på presidentvalget i USA, og skulle helst ha sittet oppe om natta og fulgt debattene, forteller faren.
Innrømmer glippen
Rektor Magne Medlie innrømmer at skolen gjorde en stor glipp ved at Brede Mathisen ikke fikk være med på TV-aksjonen med de andre elevene.
– Det var en stor glipp at Brede ikke fikk være med på TV-aksjonen. Akkurat dette var en reell kommunikasjonssvikt. Han skulle vært med på TV-aksjonen, og det legger vi oss flat for, sier rektor Magne Medlie ved Alta ungdomsskole.
Han kjenner ikke til at elevene på K13 ikke får være med på turer eller aktiviteter. Det er åtte elever med noe over 10 årsverk i lærerressurser. Flere foreldre mener det gis for dårlig undervisning.
– Vi vil ta dette opp internt og sjekke hva som er fakta. Det er viktig at alle blir integrert og får være med, ut fra sitt behov. Det skal ikke være sånn at dårlig kommunikasjon og planlegging gjør at noen ikke får være med. I den grad dette stemmer, skal vi følge det opp, sier Medlie.
– Stemmer det at en lærer kan ha tre elever å planlegge 60 timer undervisning for?
– En lærer på basen har 16 timer undervisning, ni timer til planlegging pluss 4 timer ubunden tid. I andre timer er disse elevene inne i klassen eller har undervisning med assistenter. Læreren skal ivareta undervisningen for alle de timene en elev skal ha, forklarer han.
Han lover å se nærmere på rutiner, planlegging og samarbeid mellom ungdomsskolen og K13, som er basen for elever med spesialundervisning.
– I hovedsak mener jeg vi er gode på å samarbeide, men dette er noe vi vil ta opp, sier han.
– Vi har ikke fått mindre ressurser, det har vært slik helt siden basen ble opprettet. Det tildeles ressurs per elev. Det er en god ressurs, og den har vært uendret, fastholder rektoren.
Han sier de har diskutert og drøftet på skolen, hvor godt dette samarbeidet fungerer, men vil ta opp saken på nytt.
Foreldre gjør opprør
Nylig ble det avholdt foreldremøte for K13, basen for åtte ungdommer med spesielle behov. Ifølge Mathisen var det mange foreldre som var fortvilte og frustrerte over hvor mye ungene deres går glipp av.
– De får jo ikke karakterer, så det virker som det ikke er så farlig at de går glipp av undervisning. Vi opplever at det er mange vikarer, stor utskifting av lærere og dårlig oppfølging av planene fra i fjor, forteller han oppgitt.
Foreldrene til Brede og flere andre elever tilhørende basen på Alta ungdomsskole, gjør nå opprør mot det de mener er for få ressurser og for dårlig tid til planlegging.
En endring
En annen forelder, Iren Fagerli, har datteren sin i 9. klasse på basen. Hun reagerer på noe det ble opplyst om på foreldremøtet.
– Før hadde datteren min kontaktlærer i den vanlige klassen. Nå fikk vi vite at pedagogene på K13, som jeg trodde bare skulle gi spesialpedagogiske timer, også er blitt kontaktlæreren deres. Da har ikke de på skolen noe ansvar for ungene våre. Ungene våre er på en måte bare på besøk i klassen, de er ikke integrert i det hele tatt. Jeg ser det som en ren spesialskole og synes ikke noe om det, sier Fagerli.
Hun har heller aldri fått en eneste ukeplan eller invitasjon til foreldremøte på selve ungdomsskolen, det halvannet året datteren har vært elev der.
Mye utskifting
Foreldrene til Brede opplever også at planer fra i fjor ikke blir fulgt opp, og at det er mye utskifting av lærere.
– En gang ble han til og med sendt i bassenget med en lærer som ikke ble opplyst om at han har epilepsi. Jeg tør ikke tenke på konsekvensene dersom han hadde fått et anfall i bassenget. Hvordan kan de ta sjansen på å gjøre noe sånt uten å gi tilstrekkelig opplæring? spør moren til Brede, Linda Mathisen.
De vil ikke henge ut de ansatte, som de mener gjør det beste de kan ut fra ressursene.
– De kan ikke for at tida ikke strekker til. Men slik jeg ser det er det tapt skolegang for unger med stort læringspotensial, slår Gøran Mathisen fast.
– På barneskolen på Elvebakken var det helt fantastisk oppfølging. Nå gleder jeg meg bare til Brede begynner på videregående, for det virker mye mer profesjonelt, sier Mathisen.
Nå vil han klage det han mener er manglende undervisning inn for Fylkesmannen.