De skoleflinke har lenge seilt sin egen sjø i norsk skole. Det kan det bli slutt på.
– Definitivt bra og veldig på tide. For på skolen er jeg bare flink i matte, naturfag og engelsk, resten er jeg middels til dårlig i, sier Kjetil Jakobsen ved Alta videregående skole.
16-åringen er sammen med klassevenninne Eldrid Nordbye Nilsen blant elevene som troner i det øvre karaktersjiktet. Men mens Kjetil synes det er fint med nivådeling i skolen, er Eldrid mer skeptisk.
– Jeg er redd kravene til oss som er sterke faglig blir enda større ved at oppgavene da kanskje blir vanskeligere for oss. De som er svake i klassen vil kanskje heller ikke lenger har muligheten til å løfte seg når de ikke har noen i klassen som drar opp nivået, sier ungjenta.
Hun frykter også et uheldig klasseskille.
– Jeg er redd skillet på de svake og de sterke skal bli større enn i dag.
Ny rapport
Altaposten har gått gjennom den ferske NOU-rapporten «Mer å hente». Bakgrunnen for utredningen er regjeringens ønske om en langsiktig og mer helhetlig satsing for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle evner og talent – og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene.
Mirjam Harkestad Olsen ved Norges arktiske universitet, campus Alta, som er en av forskerne bak NOU-rapporten, sier at elever som ikke får utnyttet sitt læringspotensial kan få store problemer. Olsen sier at elevene kan begynne å kjede seg, bli rastløse, deprimerte, få lav selvfølelse, utvikle adferdsproblemer, bli feildiagnostisert med ADHD og de kan være i drop-out-statistikken.
– Dette er faktisk ganske alvorlig og jeg er helt sikker på at hadde elever med stort læringspotensial blitt bedre ivaretatt i norsk skole, så ville antallet psykisk syke ha vært mindre, sier hun.
Ensidig fokus på de svake
At man får øynene opp for de sterke elevene, trenger ikke ramme de svake elevene, mener forskeren.
– I norsk skole har man alt for lenge hatt et ensidig fokus på de svake elevene når det kommer til ekstra oppfølging. Men det ene trenger ikke utelate det andre. Opplæringsloven er også klar på at alle elever skal få tilrettelagt undervisning etter sitt behov, sier Harkestad Olsen, som er fagkoordinator for master i spesialpedagogikk.
Hun legger til:
– Med mange ulike hensyn å ta vare på i en og samme klasse, har lærerne blitt gode på å legge seg på en gylden middelvei, noe som betyr at de verken når de svake eller sterke elevene. Men de er knallgod på dem i midten. Det vi trenger er et læringsmiljø som stimulerer alle – og da trenger vi både breddelæring og dybdelæring.
10-15 prosent
Rapporten har kategorisert elever med stort læringspotensial i tre undergrupper. De som har særskilte evner, de som har særlig høyt potensial og de som har knekt kodene for læring og der gjennom får utnyttet potensialet sitt best.
– Samlet utgjør denne gruppen elever mellom 10 og 15 prosent og det er ganske mange, mener førsteamanuensisen.
– Vil ikke tilrettelagt undevisning kreve flere ressurser i skolen?
– Anbefalingene vi kommer med trenger ikke koste mye. Mye handler om å begynne å tenke på en annen måte og om å ta i bruk teknologien bedre. Eksempelvis ved at elevene guides til å velge oppgaver etter sitt eget læringspotensial, på en og samme nettside, sier Mirjam og legger til:
– Å følge noen høyere klassetrinn trenger bare være noen tastetrykk unna.
Krever kloke lærere
Hun understreker at en slik form for klassedeling krever klokskap fra læreren.
– For å unngå stigmatisering må dette gjøres på en nærmest usynlig måte. Ikke ved at læreren står i klasserommet og sier høyt at «nå skal Ola gjøre det og Kari det». Dette krever holdningsendringer og er ting som må inn i både lærer- og rektorutdanningen, og hos de som utdanner seg til jobb i PP-tjenesten, mener Olsen.
I tillegg til at det er synd for de barna som må leve med å ikke få utnyttet evnene og kreativiteten sin fullt ut, mener Olsen det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å ikke utnytte evnene til elever med stort potensial.
– Vi mister kanskje meget dyktige og høyt utdannede arbeidstakere på sikt, påpeker hun.
Lavt på PISA
PISA 2012 viser at eksempelvis Finland, Tyskland og Nederland har dobbelt så mange elever på de to høyeste nivåene enn det Norge har. En uttalelse fra kunnskapsdepartementet i forbindelse med nedsettingen av NOU-utvalget lyder:
«Det er ingen grunn til at Norge ikke skal ha flere elever som presterer på et høyt eller avansert nivå, og det er behov for differensiert og tilpasset opplæring for å oppnå dette».
Arne Nilsen har vært lærer ved Alta videregånde skole i en halv mannsalder. Han hilser tankene i rapporten velkommen.
– Vi er altfor opptatte av å tenke A4. Det er på tide at man prøver å se på alternative undevisningsformer, mener Nilsen, som selv er en del av et nytenkende undervisningsopplegg i matematikk ved skolen.
Tok grep
Alta videregående skole har drevet med nivådeling i matematikk i fem år, med vellykket resultat.
– Vi var inne i et spor der vi hadde stor strykprosent i matematikk. På hele 20 prosent. Vi fant ut at vi måtte gjøre noe, og løsningen ble å dele klassene inn etter nivå. I dag ser vi at strykprosenten er nede i to og elevene later til å trives med opplegget, sier rektor Inger Persen fornøyd.
Høstsola tvinger seg inn gjenom persiennene på klasserommet hvor en del av klasse 1STD (studiespesialisering) sitter med blyantene spisset og mattebøkene åpne. Fagansvarlig for matematikk ved Alta videregående skole, Elin Olsen, står ved den elektroniske tavla, som er full av tall og formler og gjør sitt for at Lone Kristina Olaussen (16), Leonora Hansen (15) og de andre ungdommene skal forstå matematikkens verden. Gruppa Elin har foran seg kom svakest ut etter kartleggingsprøven tidligere i høst.
Ikke flaut
– Om det er flaut å tilhøre den svakeste gruppa? Nei, det synes jeg ikke. Det er bra at vi deles inn etter nivå, for da slipper man å føle at man sinker de andre når man ikke forstår og hele tiden må spørre, sier Lone fra Alta.
– Da jeg gikk på ungdomsskolen turte jeg nesten ikke rekke opp hånda når jeg ikke forstod. Jeg var redd det skulle gå utover de andre som ville gå videre i boka, sier Leonora Hansen, som har flyttet fra Tromsø til Alta nylig.
Jentene føler at de er mindre «redde» for matematikk nå enn tidligere.
– Før hadde vi folk i klassen som jobbet veldig fort og da ble vi veldig stresset. Når vi blir stresset blir vi bare blokkert i hodet og da lærer vi i alle fall ingenting. Med denne måten å jobbe på, lærer vi mer, sier jentene.
Ubegrunnet frykt
NOU-rapporten peker på at Norge og de andre nordiske landene har lang tradisjon for å være tilbakeholdne med å benevne elever ut fra faglige evner. Dette for å unngå klassifisering. Elin Olsen tror frykten for stigmatisering er størst hos de voksne.
– Jeg mener det er en overdreven frykt for at elever skal føle seg stigmatiserte, sier Olsen, som får støtte fra rektor Inger Persen.
– Vi spurte faktisk elevene om dette da vi begynte å dele inn etter nivå i mattetimene. Svarene fra elevene var: «Nei, vi velger ikke venner etter karakterene i matematikk». Så denne frykten er nok litt ubegrunnet, mener rektoren.
Lærer Olsen mener de positive sidene er overveiende.
– Matte er et fag der gapet mellom de sterke og de svake er veldig stort, og dette gapet ville vi gjøre noe med, sier Olsen, som mener det er flott av kunnskapsdepartementet setter søkelyset på skoleflinke elever. Selv om det krever omstilling for lærerne.
– Alt vi som lærere kan gjøre for å bli bedre, er det bra å få fokus på, fastslår hun.
Flinke føler seg dumme
Olsen mener det ikke er så merkelig at fokuset i skolen har vært på å hjelpe de svakeste elevene.
– Det er ofte de det følger ekstra ressurser med og man har også sett at de sterke elevene greier seg uansett, sier hun.
Mirjam Harkestad Olsen er uenig i det siste.
– Det er en utbredt misforståelse at de sterke elevene greier seg uansett. Tvert imot er det ikke uvanlig at barn som er over normalen smarte opplever seg som dumme. Disse elevene trenger ikke bare utfordringer, de trenger også veiledning og guiding. Mange elever får sjokk når de kommer fra ungdomsskolen og skal over i videregående, sier førsteamanuensisen ved universitet.
Ingen skoler interessert
Ingeborg Opgård Hågensen ved Regionalt samarbeidskontor (RSK) Vest-Finnmark, sier til Altaposten at de har reklamert og sendt ut informasjon til ungdomskolene om hvordan de kan tilpasse undervisningen ved hjelp av IKT. Eksempelvis gjennom den virtuelle matematikkskolen og det nasjonale IKT-senteret.
– Det er så vidt jeg vet ingen skoler i Vest-Finnmark som har søkt om å få være med på dette. Jeg vet ikke hva det skyldes. Mulig det virker krevende å tilrettelegge for et slikt tilbud fordi man må ha stabilt internett, tilgang til pc på skolen og hjemme, dialog og aksept hos foreldre og elever som ønsker dette, spekulerer Hågensen.
To krevende grupper
Hågensen sier at de aktuelle programmene er veldig bra og at de retter seg mot to ulike, men like krevende målgrupper. Elever med behov for større utfordringer i matematikk og for elever med mer behov for mer støtte i matematikk.
– For den første gruppen innebærer det å ta videregående pensum på ungdomstrinnet og få matematikkoppgaver å strekke seg etter. Det oppleves trolig mer meningsfylt å gjøre seg ferdig med ett eller flere nivå på videregående, i stedet for det som ofte er praksis i dag, at elevene får mer og flere oppgaver av samme sort når de gjør unna pensum i en fei.
For den andre gruppen gis det faglig støtte på elevens nivå.
– Dermed får eleven mulighet til å forberede seg og jobbe i forkant, og vil da få en høyere grad av mestring når temaet gjennomgås i klassen. I tillegg gis det tilbud om leksehjelp virtuelt. Ofte er det en utfordring for læreren at disse elevene trenger mye faglig støtte i form av en voksen som forklarer, men med dette tilbudet vil eleven kunne jobbe mer selvstendig og få hjelp og støtte virtuelt, forklarer Hågensen, som mener fordelene oppveier ekstraarbeidet med å tilrettelegge.
Ny generasjon lærere
Selv om det for mange lærere fortsatt er nytt og uvant å tenke virtuell undervisning, påpeker Hågensen at det er flere lærere som gjør sitt for å henge med på utviklingen.
– Mange matematikklærere går i dag på videreutdanning i faget sitt via et MOOC-studie (Massive Open Online Courses), så mange henger godt med, sier Hågensen som roser de nasjonale sentrene i Norge, som hun mener gjør utrolig mye bra for skolene og barnehagene.
Hågensen har tro på at fremtidens lærere lettere vil ta i bruk mulighetene som ligger i teknikken.
– For den nye generasjonen lærere er det mer naturlig å bruke IKT og Alta ligger godt an med hver sin pc til hver elev.
Kan bli bedre
Leder for Utdanningsforbundet i Alta, Anette Berger, mener ressursene i skolen gjør individuelle tilpasninger krevende.
– Med 34 elever i klassen sier det seg selv at det blir vanskelig å se alle elevene og tilpasse etter alles behov. Det blir nok lett til at man overser de flinke elevene, fordi man tenker at de greier seg selv uansett, medgir Berger.
Hun mener uansett bevisstgjøringen rundt de skoleflinke elevene er viktig, ikke minst fordi de også har lovfestet rett på tilpasset undervisning.
– Vi kan absolutt bli bedre og vi ser også at noen skoler er langt fremme når det gjelder å tenke nytt, eksempelvis Elvebakken skole, hvor de tidlig tok i bruk Ipad. IKT kan helt sikkert brukes i større grad enn hva man allerede er i gang med på samtlige skoler, mener utdanningslederen.
Skåret ned
Når det gjelder ressurser i skolen, hevder hun at politikerne i Alta har skåret ned på driftsbudsjettene med flere hundre tusen kroner.
– Det er ikke råd å handle inn noe materiell lenger og da blir det ikke lettere å differensiere. Vi skal liksom si ja til alt og da blir det halvdårlig eller halvgodt.
– Når det gjelder lærertetthet i klasserommene. Er mastergrad veien å gå? Blir ikke det å satse på noen få dyre lærere i stedet for å satse på flere «billige»?
– Det er jo ikke slik at man klarer å følge opp flere elever selv om man har mastergrad, så dette grepet er ikke det saliggjørende svaret på utfordringene i norsk skole nei.