Gamle reiseskildringer kan noen ganger gi oss noen skikkelige stedsnavnsgåter. For ett år siden fant jeg i boka «Travels through Sweden. Finland, and Lapland, to the North Cape, in the years 1798 and 1799» fjellnavnet Himmelmann. Italieneren Giuseppe Acerbi gav ut boka etter hans reise sammen med Anders Fredrik Skiöldebrand. Da han skrev om starten på reisen fra Alta til Nordkapp, skrev han følgende:

«Vi dro ut fra Alten på mandag 15. juli klokken to om eftermiddagen, og vi ankom Nordkapp først om natten mellom fredag og lørdag i den påfølgende uken. Tre mil («Three miles») fra Alten passerte vi på vår høyre side et fjell som på norsk ble kalt Himellar, eller Himmel-mann («Heaven-man»), hvor fra det falt ned i sjøen fem eller seks fossefall, to- eller trehundre «yards» loddrett høyde. Litt videre var det dessuten et nytt fossefall hvor vi slukket vår tørst. Vi gikk opp på fjellet for å se hvor fossen hadde sine kilder, og var overrasket over å finne på toppen svært naturskjønne enger.»

Nøkkelen for å finne fram til beliggenheten for dette spesielle fjellet er åpenbart opplysningen om at det lå «three miles» fra Alten. Problemet er imidlertid at det ikke angis hvilken type mil det siktes til; engelsk mil, norsk sjømil, nautisk mil, gammel norsk mil eller ny norsk mil etc.

Da de allerede den første dagen i Bossekop spurte hvor langt det var til Nordkapp, fikk de følgende svar:

«Vi ble informert om at distansen mellom Alta og Nordkap var tretten norske mil («thirteen Norwegian miles»); som er rundt hundre engelske mil («miles»), og at det var umulig å komme dit over land. Den eneste måten var å dra dit sjøveien.»

Dersom fjellet lå langs leia til Nordkapp og i luftlinje tre gamle norske mil fra Bossekop, lå det i så fall på nordsida av Komagfjord. Et av de norske navnene som brukes på neset nord for Komagfjord er riktignok Karnes og det kunne være nærliggende å tro at første leddet i navnet, kar-, var en rest av et tidligere Himmelkaren. Det samiske navnet er imidlertid Garnassa eller Garnasnjarga og har mest sannsynlig utgangspunkt i det samiske gáranas (= kråke). Det er dessuten i dette området vanskelig å finne spor av de fem-seks fossefallene som i følge Acerbi falt loddrett ned i sjøen.

Dersom vi derimot leter i området mellom Lille Lerresfjord og Saraby, stemmer det i langt større grad med hensyn til de oppgitte fossefallene. Her faller 4-5 elver fra Varggočhokka / Gosviktind ned mot havet. Helt loddrett faller de riktig nok ikke, men den oppgitte høyden på 200-300 «yeards» synlig fall stemmer for flere av dem. Navnet Himmelmann eller Himmelkaren finner vi imidlertid ikke, men skaret som den første av elvene renner gjennom bærer navnet Himmelskaret eller Himersgorsa, og vannene som elva kommer fra bærer navnet Himmelskarvatnan.

Men det som lenge fortonet seg som den sterkeste indikasjonen på at Himmelmann kan være identisk med Varggočhokka og Gosviktind, var beskrivelsen av fossen og landskapet som de kom til etter at de hadde passert det spesielle fjellet: «Vi gikk opp på fjellet for å se hvor fossen hadde sine kilder, og var overrasket over å finne på toppen svært naturskjønne enger.»

Skildringen syntes å passe godt til landskapet ovenfor bygda Porsa like øst for Varggočhokka og Gosviktind.

Vel 50 år før Acerbi og Skiöldebrand var i Finnmark hadde major Peter Schnitler beskrevet landskapet rundt Porsa slik i hans grenseeksaminasjonsprotokoll fra 1744:

«Den Elv som….løbe ¼ Miil Sønden for Næverfiord i Vargesund, heder Porse-jok, kommendes Sønden-fra of det Vand Pors-joure, hvorfra den 1/16 Miil lang gaaer i Nord i Vargesund; Porsejaure er rundt, en 6 Bøsseskud stort, med Øreter i.»

Schnitler omtaler ikke selv Vargnesfjell med navn. En forklaring på at Schnitler ikke nevnte navnet og at navnet senere har gått ut av bruk, kan kanskje ha sin parallellitet i følgende mulige fortolkning av navnet på fjellet Kopparn som ligger nord for Bjugnfjorden på Fosen:

«Men hva kommer navnet av? Hvis man leter innenfor det norske språk- området er det lite mening å finne. Men hvis man begynner å lete seg gjennom sørsamisk språk kan det kanskje begynne å gi mening? …. Gobpe eller Kobpe betyr mann/gubbe. Det kan være et navn for Veralden Olmai – himmelmannen. Som er en tidlig samisk versjon av den kristne himmelske far. Det er gammel religiøs lære fra Midtøsten at gud ikke skal nevnes med sitt rette navn.»

Artikkel av Sissel M. Bergh, hvor hun omtaler navnet på fjellet Kopparn, er i stor grad basert på hennes egne spekulasjoner. Det nordsamiske ordet for himmel er almbmi og for mann almmái. I følge Just Qvigstads bok «Lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland» fra 1938 er det i Finnmark påfallende få samiske stedsnavn hvor disse ordene inngår. Almmái finner vi i stedsnavnet Almanjargaoaivi. Dette er en haug på Gandvikneset i Sør-Varanger hvor den samiske offersteinen Almai står.

Dersom Himmelmannen er identisk med det 627 meter høye Varggočhokka/ Gosviktind, er det verd å bemerke at fjellet både i 1744 og 1799 var grensefjellet mellom «Alten Præstegjeld» og «Hammerfest Præstegjeld». Lenge var det så grensefjellet mellom Talvik kommune og Kvalsund kommune og fra 1964 mellom Alta og Kvalsund kommuner. I 2016 har kommunestyret i Kvalsund kommune vedtatt at kommunen skal slås sammen med Hammerfest kommune. Fjellet blir nå igjen grensefjellet mellom Hammerfest og Alta.

Fram til nylig var jeg inne på tanken at navnet Himmelkaren/Himmelmannen har oppstått som en feiloppfatning av navnet Himmelskaret. Men, jeg må bekjenne, da fotografiet av en særpreget fjellformasjon på Gosviktind for kort tid siden ble publisert av Yngve Svendsen på Facebook og Instagram, kom jeg raskt på andre tanker. Kan nettopp denne særpregede fjellformasjonen være forklaringen på at fjellet på 1700-tallet ble kalt Himmelmannen? Og kanskje er det Himmelmannens edlere deler som skal sikre både Snøhvitekspressen og en framtidig fergefri kystvei mellom Alta og Hammerfest? Turistenes interesse for Trolltunga har i de siste årene eksplodert. Fjellformasjonen på Gosviktind må vi anta er minst like potent.