Det sier Kåre Bjørnstad, leder for Tverrelvdalen grunneierlag.
Grunneiere i Tverrelvdalen vil nemlig vente til de får eget vald før de slipper elgjegere inn på sine private jorder.
Penger til TIL
– Glem ikke at vi har store privateide skogsområder også. Og vi har store private fjelleiendommer rundt våre mange setre, sier grunneierlagsleder Kåre Bjørnstad.
– Jegerne må i praksis holde seg langt der oppe i skogen, sier han, og peker høyt opp i lia, opp dit hvor Fefo bor.
Det handler om prinsipper, men også penger. Penger til Tverrelvdalen Idrettslag, som grunneierlaget i vedtekt har lovet alt overskudd.
– Det er om idrettslaget vi samler oss, vi her i bygda. Idrettslaget er limet vårt, og et meget viktig formål for fellesskapet, sier Kåre Bjørnstad.
Fefo tar alt
Ut over eventuelle økte beiteskader fra elg, har grunneiere i Tverrelvdalen lite å tape på å nekte jegere innpass. Dette fordi moroa går til jegerne og pengene til Fefo. Grunnavgiften for 2016 er på 2.520 kroner for voksendyr. Kjøttprisen for 2016 vil for et normalt tungt voksendyr (slaktevekt 150 kilo) være 6.539 kroner. I tillegg kommer fellingsavgift på rundt 500 kroner til Alta kommune. Til sammen nær 10.000 kroner. Det går til Fefo, selv om elgen ligger aldri så strødd på et privateid jorde.
– Og der ligger den i 90 prosent av fellingene her i Dalen, hevder Kåre, som sier han føler at Fefo opptrer arrogant.
– Vi snakker ikke med dem nå i første omgang. Vi forholder oss til Alta kommune, sier han.
Gjorde bare jobben sin
30. mai i år hadde hovedutvalget møte i «juletrehytta» til Finnmark skogselskap i Borraslia i Dalen, og her ga de kruttsterke signaler om et ja til å endre forskriften. Slik at man kan differensiere innad i kommunen hvor mye areal som kreves for å opprette elgvald. Et ja til Dalen for inneværende år var umulig, nettopp fordi endring må skje forskriftsmessig.
– Vi gjør ikke dette av bitterhet eller skuffelse. Kommunens saksbehandler, Jon-Håvar Haukland, gjorde bare jobben sin. Han hadde ikke noe valg, og vi er tvert i mot glade for at hovedutvalget vedtok å se på valdstørrelsen, sier Bjørnstad.
Beite i massevis
Før sa man vald og storvald, rette ord i dag er jaktfelt og vald. I Alta er arealkravet på 12.000 dekar for å opprette vald. Kåre og laget har samlet underskrifter fra grunneiere så de har 8.009 dekar.
Når det gjelder beite, så er Tverrelvdalen kjent som uvanlig frodig og med et beitegrunnlag som går utenpå det meste i Finnmark.
– Så frodig og rikt og variert som her er, så bør vald på ned mot 7.000 dekar være mer enn forsvarlig, sier Bjørnstad, som selv jaktet elg på 80-tallet da dyret var et særsyn her oppe. I dag kryr det av dem.
– Vi håper saken raskt følges opp med kommunal endring av forskrift, så det igjen blir elgjakt i Tverrelvdalen. Kan hende allerede neste høst, sier Bjørnstad, som dermed tydelig har klargjort hvem som har ballen og ansvar for neste utspark.
Grunneierlaget har også klart for seg hvem som skal få jakte.
Fylkets første
– Vi har vedtatt at 60 prosent av jegerne i jaktlagene som skal hit skal være fra Alta. Tverrelvdøler har ingen forrang. Det blir vanlig loddtrekning, sier Bjørnstad.
Vi tar med at et vald kan ha mange jaktfelt, men at et jaktfelt aldri kan være mindre enn minstekravet for opprettelse av vald. Et slikt minstekrav, som i dag altså er på 12.000 dekar i Alta kommune, gir rett til 1 fellingstillatelse. Det vil valdet i Tverrelvdalen i praksis få. Trolig vil de også være aktuelle under tildeling av tilleggsdyr, uten at arealkrav og regler her kjennes inngående.
Valdet vil bli fylkets første helprivate, men et lilleputtvald målt mot Fefos 3 gigantvald i Alta, som i dag omfatter 17 jaktfelt, inkludert jaktfelt 3 Tverrelvdalen.