Palestinske Lamar Alnimer (15) er redd for livet hun vil møte etter at Alta har vært hennes hjem i nesten seks år. I dag ble hele familien sendt ut av landet.

– Det banket på døra, og da jeg åpnet, sto plutselig politiet der. De sa de måtte snakke med foreldrene mine. De sa at saken var avsluttet, vi måtte bli sendt ut av landet. Det kom som et sjokk, forteller Lamar Alnimer.

Hun har hatt et mer dramatisk døgn enn noen ønsker seg, etter at livet hennes ble snudd på hodet i går formiddag. Siden da har fire politibetjenter i sivil passet på dem, mens de pakket og mens venner kom for å ta farvel.

– Det har vært veldig dramatisk. Det har vært veldig stressende for barna. I går var huset fullt av folk som ville ta farvel. Samtidig skulle vi pakke. Det var veldig stressende. Jeg har det ikke godt nå, jeg tenker mest på barna. Bilal kjenner ikke noe annet liv enn i Norge. Jeg aner ikke hvordan fremtiden deres vil bli, sier pappa Eihab Alnimer.

Håper hele tiden

Eihab Alnimer er tydelig preget av stundens alvor, selv om han prøver å være positiv. Det er en vanlig torsdag formiddag, der ungene skulle være i barnehage og på skole. I stedet sitter de på Alta lufthavn og venter på at flyet skal ta dem til Oslo, og så til Tel Aviv i Israel.

–  Jeg kom til Norge for å finne et nytt liv til mine barn. I Israel og Palestina er det krig hele tiden. Jeg kan ikke forstå at de skal sende oss tilbake dit. Men jeg håper hele tiden. Når man har fem barn, så må man være sterk. Man må være positivt, sier Eihab.

Kona hans er redd. Hun har nylig avsluttet cellegiftbehandling for brystkreft, og skulle hatt behandling i fem år til. Nå vet hun ikke hvordan det blir med det. I stedet prøver hun å trøste barna så godt hun kan. De to minste synes det er spennende på flyplassen og løper rundt.

– Vi trodde at Erna Solberg skulle verne om asylbarna. Våre barn har gått på norsk skole, i barnehage, de har sine venner her og minstejenta er født her. Og så blir de sendt til Tel Aviv. Jeg forstår det ikke, sier Shirin Alnimer.

Hun vet heller ikke om hun og mannen får bo i samme by. Han har nemlig ikke lov til å jobbe i  byen hun og barna skal sendes til.

Trygt i Norge

– Jeg ringte pappa for å høre om han kunne hente meg på skolen, men da sa han at politiet var hos oss. Jeg måtte hente lillebror i barnehagen. Jeg fikk sjokk, hva gjorde politiet hjemme hos oss, sier Maryam (13).

Det var veldig dårlig stemning i huset.

– Jeg ble redd, jeg ble sjokkert, jeg ble trist, sier Maryam.

De to eldste jentene har tatt avskjeden med vennene tungt. Maryam har gått i 8. klasse på Alta ungdomsskole.

– De vennene som kunne komme hjem til meg i går, fikk jeg sagt ha det til. Men lærerne og de andre elevene har jeg ikke fått ta farvel med. Vi fikk ikke lov til å gå ut uten politiet. De kom fra Oslo for å si at vi måtte reise tilbake. Det er så rart, jeg har jo bodd her i over fem år, sier Maryam.

Jentene vet ikke hva de reiser til.

– Vi har ikke hus, vi har ingenting. De skyter folk der, dreper folk på gata, selger kokain og alt mulig. Vi vet ikke om vi får gå på skole der. Det er ikke så lett, man må betale penger for alt. Det er rasisme der. De tar husene til folk, og ber dem flytte. Folk får ikke jobb. Og hva med meg? Jeg har jo både norsk og palestinsk kultur med meg. Jeg kan ikke bare skru av det norske. Jeg tror det vil bli veldig vanskelig, sier Lamar.

Den yngste søsteren kryper opp i fanget hennes. Hun er tre år og født i Norge.

– Jeg heter Sween. Jeg kommer fra Norge, sier vesle Sween.