Men ifølge Einar var det en helt annen som først formidlet Alta-fotball på bortebane til spente fotballfans hjemme i Alta.
– Det var faktisk Tommen Lyng som aller først kommenterte Alta IFs bortekamp i cupen mot Bodø/Glimt på slutten av 60- eller begynnelsen av 70-tallet. Nøyaktig hvordan det ble gjennomført teknisk, er jeg usikker på. Men folk sto spent i en ring rundt en høytaler som var løftet opp på en traktortilhenger i Bossekop, og lyttet spent, forteller Suhr.
Overdrev nok litt
Men det var Einar Suhr som var først ute som fast reporter for Radio Alta på Altas bortekamper. Den gangen ble ikke hjemmekampene prioritert på radio. Han overførte sine første kamper midt på 80-tallet. Han ble snart kjent som en svært entusiastisk stemme hvor intense ord ble omgjort til «levende bilder» for lytterne.
– Så klart jeg var nervøs. Interessen var stor og lytterskaren var stor. Spesielt i 1994/95 når Alta IF spilte sine første sesonger i 1. divisjon. Jeg valgte alltid å stå på indre bane, noe som gjorde at jeg fikk nærhet til spillere og trenere. Samtidig kunne publikum høre hva jeg sa, særlig når det ble store målsjanser, jeg hevet stemmen og entusiasmen gikk i taket, minnes han.
– Det er klart jeg overdrev noe. At et skudd som gikk fem meter utenfor, på lufta ble kommentert som «like utenfor», var nok ikke helt uvanlig. Men det gjaldt å være entusiastisk og gjøre kampen interessant for lytterne hjemme i Alta, påpeker han ærlig.
Tok ikke nei for et nei
Suhr var sterk i troen på at den beste opplevelsen var å kommentere fra begivenhetenes sentrum. Fra indre bane.
– Jeg husker godt at Alta spilte vanskelig kamp mot Skeid på Bislett i mai 1994. For en gangs skyld fikk jeg beskjed om at å være på indre bane ikke var tillatt. Men jeg ga meg ikke og dro en skikkelig skrøne for å adgang likevel. Jeg sa at jeg hadde kommentert på alle Norges store arenaer og til og med fra utlandet, og at dette aldri hadde vært et problem. Da fikk jeg lov, men bare dersom jeg selv dro overføringskabelen fra kommentatorbua og ned på indre bane selv. Jeg traff på Tore Hansen i Unit Five og han hjalp meg med dette. Vi kjente hverandre fra tiden da vi jobbet i Forsvaret. Selv hammerfestinger heiet på Alta IF den gangen, sier Einar og ler godt.
Det var også under Bislett-kampen Suhr mottok mest jubel for sin entusiasme.
– Da Alta scoret 2-0 og seieren var klar ropte jeg høyt at «nå har vi slått Lyn hjemme og Skeid på Bislett. Vi er bedre enn Oslo. Nå mangler bare Vål`enga». Da applauderte og jublet de mange altaværingene på tribunen som hadde reist med laget sørover, minnes han.
Foran 200 altaværinger i Oslo, scoret Paal Torgersen og Bjørn Holst Lien målene, mens kampens suverene ener var Alta-keeper Cato Nilsen, som i Altaposten ble belønnet med fem på terningen.
Var overengasjert og redd
Einar innrømmer at han som tidligere Alta IF-spiller, har hatt et personlig engasjement for klubben også som kommentator.
– Rett fra hjertet; jeg vært dødens redd mang en gang. Spesielt når ballen har danset rundt i eget forsvar. Da har nok stemmen også vært høy og intens, påpeker mannen, som blir 70 år senere i år.
Einars største utfordring har absolutt ikke vært å kommentere spillets gang.
– Nei, å ha noe å snakke om når ballen er ute av spill er langt verre. Spesielt på steder hvor det tar en stund å få tak i ballen igjen når den blir avklart langt over linja. Sånn sett har jeg hatt mange sånne situasjoner, spesielt når jeg kommenterte kamper i Finnmarksserien fra Hammerfest, Porsanger og Kautokeino.
– Det var en utrolig artig tid hvor jeg måtte tåle litt kjeft, men hvor jeg fikk mest ros for kommentatorjobben. Fantastisk flotte minner, understreker han, fortsatt full av entusiasme og innlevelse.