– Jeg har jo gjort det jeg har gjort, og er vel ikke «uskyldig» sånn sett. Men jeg mener at politiet har gjort ulovlige ting for å provosere fram det jeg og flere andre ble tatt for.

Altaposten har i flere omganger omtalt den såkalte «Flydroppsaken» fra begynnelsen av 90-tallet. Saken fikk navnet sitt som følge av at en bag med 13 kilo amfetamin surret inn i redningsvester ble kastet ut av et småfly over et tjern ved Lillesand. Flydroppet ble filmet av en politibetjent som hadde klatret opp i et tre, utstyrt med videokamera. Kollegaer pågrep narkotikasmuglerne som hentet narkotikaen til land, og smuglerligaen som fikk navn «Nordlandsmafiaen» ble i den påfølgende tiden sprengt.

Rettssakene mot de impliserte ble splittet opp og ført hver for seg. Samlet ble det delt ut over 90 års fengsel til de pågrepne.

Aksjonen ble ledet av den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen. Han fikk hjelp av hasjbaron Gjermund Cappelen. Påstanden fra flere av de dømte er at Cappelen under ledelse av Jensen og trolig andre i Oslo-politiet inntok en langt mer aktiv rolle, og provoserte fram den kriminelle handlingen ved hjelp av ulovlige metoder. Allerede i 2011 ble det fremmet påstander i Altaposten om at Cappelen hadde fått frikort til å smugle hasj, som følge av jobben han gjorde i denne og andre saker.

Et flydropp som fant sted 19. oktober 1993 ble filmet av politiet. Bagen som ble sluppet ut av Cessna-flyet inneholdt 13 kilo amfetamin. Flyet kom fra Groningen i Nederland, der medlemmer av «Nordlandsmafiaen» hadde kjøpt det, i en narkotikahandel som skal ha kommet i stand med god hjelp fra Gjermund Cappelen. Foto: Politiet / NRK

Fraktet flere kilo amfetamin

En av de pågrepne i forbindelse med den såkalte «flydroppsaken» var Raimond, opprinnelig fra Vardø og i dag bosatt et annet sted i Finnmark. Han stiller i avisa med sitt virkelige fornavn, men ønsker ikke etternavnet sitt på trykk.

Raimond ble dømt for en liten men likevel viktig rolle i forbindelse med et av flydroppene som ble gjennomført av «Nordlandsmafiaen».

– Da jeg bodde sørpå ble jeg kjent med Gunnar (Evertsen, leder for «Nordlandsmafiaen», red. anm) gjennom en annen som hadde tilknytning til saken. Vi drev med båter, kjørte mye bil og sånn. Det var rolig og stille rundt han i starten, men så ble det mer og mer uroligheter med trusler og bråk, smugling og slik. Jeg trakk meg etter hvert unna, jeg ville ikke ha noe med dette å gjøre.

Men før han rakk å gjøre det, deltok han i frakt av en betydelig mengde amfetamin fra Sørlandet og inn til hovedstaden.

– Min rolle var å hente stoffet på Sørlandet etter et flydropp i 1992. Jeg hentet narkotikaen en stund etter droppet, og kjørte det til Oslo hvor jeg overleverte det. Jeg skulle få valget mellom 175.000 kroner eller et halvt kilo amfetamin, og valgte pengene. Jeg hadde ikke noe med selve omsetningen å gjøre, men gjorde jo sånn sett noe som var «viktig» for distribusjonens del, sier Raimond, som var 26 år gammel da dette skjedde.

– Traff på Cappelen i fengsel

Han forteller at han ble arrestert søndag 21. november 1993, i tiden etter flydroppet som ble fanget på film av politiet. Raimond ble satt i Sem fengsel, i påvente av rettssaken.

Etter noen måneder i fengsel møtte han en person han først i etterkant forsto hvem var.

– Det var Gjermund Cappelen, som da hette Thorud. Han ble satt på Sem i 1994 mens jeg satt i varetekt, og ble sittende i ti-tolv, kanskje fjorten dager. Cappelen og jeg kom i prat etter noen dager, og det kom fram at han kjente til den ferskeste flydroppsaken. Han fortalte at det var han som hadde levert ti kilo amfetamin til Hilmar Bertheussen i Nederland, forteller Raimond.

Bertheussen har tidligere fortalt om sin sak til Altaposten. Både Bertheussen og ligaleder Gunnar Evertsen har flere ganger tidligere forsøkt å få saken gjenopptatt, med bakgrunn i at de mener seg utsatt for politiprovokasjoner som medfører straffrihet.

Det Raimond ikke visste da han traff på Cappelen i Sem Fengsel var at Cappelen jobbet for politiet. I ettertid mistenker han at Cappelen ga denne informasjonen til han for å innynde seg hos han, med håp om å kunne få ut mer informasjon som han kunne dele med sine politikontakter. Raimond er rimelig sikker på at samtalene mellom han og Cappelen ble avlyttet.

Gjermund Cappelen under rettssaken i 2019. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Dømt til seks år

Rettssaken mot Raimond og en annen flydropp-dømt ble ført i 1994. Han forteller at aktor ba om åtte og et halvt års fengsel.

– Påstanden var 8,5 år, men dommeren sa at det jeg hadde gjort ikke fortjente mer enn seks år. Både jeg og han andre som var tiltalt innrømte det vi gjorde, og sonet vår straff. Jeg satt inne i tre år og ni måneder. Begynte på skole og slapp ut litt før tiden, forteller han.

Flydroppet han ble dømt for er ikke det samme som politiet filmet, og som har vært referert mye til i media. Raimond mener likevel at også hans sak må løftes inn for gjenopptakelseskommisjonen.

– Når det er blitt som det er blitt, med Eirik Jensen og Gjermund Cappelen-saken, så mener jeg det er på tide å skaffe seg advokat og forsøke å få gjenopptatt min sak og. Jeg tenker det må ha vært en politiprovokasjon også i saken der jeg ble dømt.

– Er det mistanke om at det ble brukt ulovlig provokasjon også i dette flydroppet?

– Det gjenstår å se. Men ut fra det som er kommet fram, og med tanke på hvordan saken har utviklet seg, så ser jeg på dette som en mulighet for å få oppreisning for tapte år. Det er ikke tvil om at politiet tydde til ulovligheter for å få arrestert Hilmar, Gunnar og de andre. Jeg har nå bedt advokat Marius Ihlebæk om å levere inn en gjenopptakelsesbegjæring på min sak, sier Raimond.

Skal hjelpe til

Overfor Altaposten bekrefter Ihlebæk at han er engasjert av Raimond.

– Jeg skal hjelpe han med dette, så får vi se hva det blir til.

Ihlebæk har nettopp tatt oppdraget, og mener derfor at det er for tidlig for han å kommentere på de faktiske forhold.

Advokat Marius Ihlebæk (t.h), her sammen med sin far Oscar Ihlebæk, også han advokat. Foto: Terje Pedersen / NTB