På bildet over Alta sentrum har vi med hjelp av Alta kommunes planavdeling plottet inn byggeprosjekter som enten er i gang eller kommer, og hvor de fleste og største vil ha oppstart fra mai og ett år fram i tid. Til sammen skal det investeres over tre milliarder kroner innenfor en drøy kvadratkilometer i sentrum.

– Hele Finnmark bør juble. Alta står fram som et enormt lokomotiv for Finnmark, og den optimismen vi nå registrerer i Alta vil sørge for at hele Finnmark blomstrer, sier styreleder i NHO Finnmark, Tore Wæraas.

Enorm byggeaktivitet

På toppen av investeringene i Alta sentrum er det byggeprosjekter for flere milliarder utenfor sentrum. Den nye 420 kV-linja vil kreve en enorm trafostasjon som skal bygges på Skillemo utenfor Alta. Oppdragsgiver Statnett har vært svært forsiktig med å antyde pris, men ut fra størrelse har en totalpris på trafostasjonen blitt stipulert til mellom 500 millioner og én milliard kroner. Et nytt stort leilighetsprosjekt i Bossekop i regi av eiendomsutvikler Tore Wæraas AS og entreprenør Harald Nilsen AS, organisert i selskapet Habil Eiendom AS, vil kreve investeringer på mellom 400 og 500 millioner kroner. Alta kommune skal bygge en ny sentralskole, men lokalitet er ikke besluttet. Det er også et prosjekt som vil ha en pris på rundt en halv milliard kroner. I tillegg bygges det fortsatt på Alta videregående skole og Finnmarkshallen. Til sammen er de to prosjektene opp mot 500 millioner kroner. Utbyggingene av spesialromsfløyene på Sandfallet og Alta ungdomskole, førstnevnte nylig ferdig, er også byggeprosjekt på til sammen godt over 60 millioner kroner. Det skal bygges ny brannstasjon på tomta ved meieriet og flere leilighetsprosjekter i ulike deler av Alta er i startgropa for oppstart. Alta kommune er også i gang med Skansen aktivitetssenter til en prislapp på nærmere 80 millioner kroner, pluss barnavlastning til 35 millioner kroner.

– Må ha søringshjelp

BRA FOR FINNMARK: Tidenes byggeboom Alta er bra for Finnmark, mener NHO-sjef Tore Wæraas som tror lokomotivet Alta vil dra med seg resten av fylket inn i optimisme. Foto: Jarle Mjøen

NHO-sjef Wæraas tror at samspillet mellom kommune, fylkeskommune og privat næringsliv er svaret på hvorfor utviklingen i Alta er i en særstilling i Finnmark. Han peker på at dersom man ser investeringene i forhold til innbyggertall, er Alta i en unik situasjon i Nord-Norge i forhold til byggebonanzaen som nå kommer.

– Alta har hatt framsynte politikere og en svært kompetent og dyktig planavdeling. Det høster vi nå av. Dessverre har mange andre kommuner i Finnmark slitt med planadministrasjonen, påpeker NHO-sefen og legger til:

– For Alta vil byggeavdelingen nå være en akilleshæl. Den må løftes om et investeringsvillig næringsliv ikke skal møte veggen her og muligheter forspilles.

NHO-sjefen berømmer entreprenørene i Alta for å ha klart å holde riksentreprenørene unna markedet, og at de har brukt lokalt næringsliv fra fylket som underentreprenører konsekvent. Nå tror Wæraas at entreprenørene ikke vil klare alt alene.

– Vi nå nok innse at vi må ha litt søringhjelp. Kapasiteten er rett og slett ikke stor nok til å kunne ta alt, påpeker Wæraas og legger til:

– Lokalt næringsliv har hatt oppdrag over hele Finnmark. De har tjent gode penger, og trenden er at det investeres tilbake i Finnmark. For Alta spesielt er dette avgjørende for den positive utviklingen.

– Blir ikke kaos

Alta-rådmann Bjørn-Atle Hansen frykter at det kan bli litt Texas i sentrum med den enorme aktivitet. Han gru-gleder seg, men ser at faren for kaos med påfølgende støy kan følge med når aktiviteten i Alta sentrum nå tar løs.

– Det er Klondike. Ikke i min tid, og jeg tror neppe heller tidligere, har vi vært i nærheten av samme antall nye prosjekter som skal realiseres – og et investeringsnivå som sprenger alle grenser. Det er helt vilt. Samtidig er det også noen utfordringer i en kort byggeperiode som vi må takle. Derfor er vi i forkant med tiltak, sier rådmann Bjørn-Atle Hansen.

I NHO registrer de at Alta kommune også ser utfordringer med det som følger i kjølvannet av byggeboomen. Ikke minst vil det merkes når 700-800 parkeringsplasser forsvinner i sentrum.

– Jeg tror vi unngår kaos, og det vil løse seg, sier Wæraas.