Hoverboard eller ståhjuling, er et selvbalanserende rullebrett med motor, som har blitt svært populært blant særlig barn og ungdom på østkanten av Alta denne sommeren. Noen synes det er en fin måte å trene balanse på, samtidig som ungene kommer seg ut. Andre lar seg forarge over at unger skal suse rundt med motor under beina langs gangstier og veier.
– Hvor er foreldrene?
Politiet er klokkerklar på at unger under 16 år som kjører hoverboard, gjør noe ulovlig.
– Aldersegrensen er 16 år og jeg personlig spør meg hvor foreldrene er når unger i 11-12-årsalderen kjører rundt på disse, sier Steinar Aas Andersen ved Alta lensmannskontor og føyer til:
– Vi får ikke mange formelle klager til oss, men når politiet er ute på patrulje, er det mange som kommer bort og spør om ikke vi skal gjøre noe med dette. Vi har også beslaglagt en go-ped, forteller Aas Andersen.
Dette er en sparkesykkel med motor som kan oppnå minst 20 km/t, og som i motsetning til hoverboard ikke er lovlig i Norge.
– Kan foreldre bli strafferettslig ansvarlig hvis noen på et hoverdboard eller en go-ped skader andre?
– I ytterste konsekvens, ja.
Han sier at ved lensmannskontoret har de nylig tatt opp temaet for å finne ut hva de skal gjøre med det.
– Vi har invitert en jurist til å komme å hjelpe oss med å finne ut hva som er det fullstendige regelverket for disse tingene, sier Andersen, som erkjenner at det både for folk flest og for politiet hersker en del forvirring knyttet til det nye fenomenet.
Kjøper i Sverige
Altaposten kjenner til at mange har kjøpt hoverboard i Sverige i sommer, et inntrykk som også butikksjef hos Jernia i Alta, Pål Even Thomassen, sitter med.
– Vi har ikke solgt så mange. Kanskje åtte stykker. Men jeg tror mange handler det i Sverige. Der er de litt billigere. Hos oss koster et hoverboard nesten 4.000 kroner, sier Thomassen, som minner om at det er 16 års aldersgrense for å få kjøpt brettet hos Jernia.
– Men hvem som bruker det, kan ikke vi styre.
Døgnflue
Altaposten har ikke lyktes å få noen foreldre til å stå åpent frem med at de har kjøpt hoverboard til barn under 16 år. En mor sier imidlertid anonymt til Altaposten at hun ikke klarer å se så mange fordeler med ståhjulingen, men at det heller ikke er noe særlig negativt.
– Han har god balanse. Like god som på sykkelen og han får ikke særlig fart med brettet heller. Jeg tviler på at han kommer opp i 15 km/t, sier hun om sønnen sin som er under 16 år.
– Er han sluttet å sykle og står kun på brettet nå?
– Nei, nei. Han kommer seg mye raskere frem med sykkelen. Han bruker egentlig ikke brettet så mye lenger. Men det er kanskje fordi han ikke får kjøre langs veien med det. Uansett tror jeg dette er en greie som kommer til å gå over ganske raskt, mener moren.
Registreringspliktig
Mikael Breisten i kjøretøysavdelinga hos Statens vegvesen sier til Altaposten at reglene er klare.
– Får man opptil 6 km/t er det å regne som et leketøy. Alt over det er registreringspliktig. Problemet er at mange av brettene som er å få kjøpt, blant annet via nett, ikke tilfredsstiller kravene til å få den registrert som kjøretøy. Likevel ser man at foreldre kjøper registreringspliktige kjøretøy, som både firehjulinger og miniscootere til barn helt ned i femårsalderen, kommenterer Breisten.
– Hva tenker du om trenden med at barn skal ha motor under rumpe og bein fra de er ganske små?
– Jeg har ingen formening om dette.
– Er det egentlig så ille at barna kjører med disse brettene?
– Mens noen tar lett på ting, ser andre mer alvorlig på det, kommenterer Breisten.
–
Bedre enn dataspill
Evie Einvik-Heitmann leder Frisklivssentralen i Alta kommune. Hun vil nødig komme med noen moraliserende pekefinger mot hoverboardene eller andre former for motoriserte kjøretøy for barn. Men sier:
– Det spørs hva alternativet er. Er det å sitte inne å spille dataspill, så er det bedre at de er ute og kjører med et brett, mener Einvik.
Bevisste valg
Hun er likevel opptatt av at foreldre er bevisste i sine valg.
– Blir man fra barnsben av vant til at man enten skal bli kjørt eller skal kjøre selv til og fra både skolen og til andre steder, så er dette holdninger man drar med seg inn i voksenlivet. Gir man miniscooter til ungen, så er det den erfaingen de lærer seg, kontra den de vil få med å bli tatt med på skitur, sier Einvik.
Summen avgjørende
Hun mener det er summen som er avgjørende.
– Man ser en negativ trend i retning økt inaktivitet i samfunnet og skillene er tydelige fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående. Ungene sitter i hovedsak i ro på skolen, blir kanskje kjørt hjem, spiser middag, gjør skolearbeid, ser på yndlingsprogrammet på tv. Hvis de da i stedet for å ta sykkelen eller beina fatt, heller stiller seg på et motorisert brett når de drar ut, er det ikke mye fysisk aktivitet i løpet av dagen, eksemplifiserer hun.
– Noen tenker kanskje at det ikke nytter uansett å nekte barnet motor under rumpa, når de allikevel velger moped når de blir 16 år?
– Moped kjører man kanskje bare to år av livet. Men de erfaringene og verdiene du har fått gjennom barndommen sitter i deg og blir veldig ofte hentet opp igjen når du blir voksen. Dette er utrolig viktig å være bevisst på.