– Dette viser at Alta kommune må gjøre noe. Snarest. De kan ikke bare be oss om å vente og vente, sier Inga Laila Sara, som er en av forkjemperne for flere samiske barnehageplasser i Alta.

Selv har hun vært heldig og fått datteren inn i den samiske barnehagen tidligere i vinter, men fortsatt viser tallene fra hovedopptaket fra 2016 at så mange som 26 barn ikke har fått ønsket sitt oppfylt om plass i Alta siida fra høsten av. 24 barn har fått tilbud om plass i andre barnehager, mens to ikke vil bytte og dermed har valgt å stå uten tilbud.

Fleste fått andrevalget

De fleste barna som ikke har fått plass i Alta siida, har blitt tildelt plass på sitt andrevalg, som for de fleste var Oterfaret eller Nyland, som begge har samiske avdelinger. Noen har også hatt norske barnehager som sitt andrevalg, hvorav de fleste har fått dette innfridd. To barn har ikke fått andrevalget oppfylt, men har blitt tilbudt plass i Breverud og IMI.

Brev til Fylkesmannen

Inga Laila Sara har sammen med en gruppe foreldre av samiske barn skrevet et brev til Fylkesmannen i Finnmark, hvor de ber om at Fylkesmannen som tilsynsmyndighet undersøker om Alta kommune oppfyller kravene for å tilrettelegge barnehagene for samiskspråklige barn. I brevet som er datert 11. mars viser de til en rekke lover de mener underbygger kravet om samiske barnehageplasser.

Barnehageloven

Blant annet Barnehagelovens paragraf 2, som sier at «barnehagen skal ta hensyn til barns alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samisk barns språk og kultur.» Og Barnehagelovens paragraf 8, hvor det står at i kommuner som er utenfor samisk forvaltningsområde «skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur».

Foreldregruppen skriver til Fylkesmannen at de har opplevd eksempler på at barn har stått på venteliste til Alta siida frem til skolealder.

– Når barnet da har startet i den samiske klassen, så har språkgrunnlaget i samisk vært for lite til at det klarer å følge med i undervisningen, sier de.

Morsmålet på dagtid

Inga Laila Sara mener det er fint hvis noen foreldre er fornøyde med Oterfaret og Nyland barnehage, men hun mener det ikke kan brukes som argument mot de som ønsker et rent samiskspråklig tilbud til sine barn.

– Disse avdelingene fungerer ikke med tanke på språkutviklingen, men fungerer kanskje fint for de som er opptatt av den samiske kulturen. For oss er det språket som er det viktigste og det er det vi kjemper for. At våre barn skal få høre morsmålet sitt på dagtid. De er tross alt mesteparten av dagen i barnehagen, påpeker Sara.

Fra Arbeiderpartiet får Altaposten opplyst at saken skal opp i hovedutvalget tirsdag.