Lederen for Stine Sofie-stiftelsen, som mistet datteren sin i Baneheia for 15 år siden, snakket for stinn brakke da hun deltok som foreleser for Se meg-konferansen på Scandic i dag. Og hun tok ikke akkurat med silkehansker på de som jobber med vold mot barn, og eventuelt synes dette er vanskelig.

– Jeg vet hvordan Stine Sofie ble voldtatt gang på gang før hun ble tatt livet av. Skal dette liksom være tøft for meg? Stine Sofie hadde det tøft, sa Austegard.

– Finn deg en annen jobb

Hun sa rett ut at hun var drittlei av å høre om voksne som synes vold mot barn er vanskelig å jobbe med.

– Er det for vanskelig så finn deg en annen jobb, sa Austegard, som mente at alle som jobber med barn, i stedet for å se vekk ved mistanke om vold og overgrep, heller bør begynne å se bedre etter. Hun nevnte spesifikt Kristoffer-saken, der en åtte år gammel gutt etter år med gjentatt mishandling til slutt døde av skadene.

– Til tross for at han kom til barnehage og skole år etter år med skader, var det ingen som meldte fra, påpekte Austegard.

Stygge bilder

For å understreke budskapet om «voksnes unnlatenhet og feighet» la hun frem bilder av barn utsatt for vold. En baby med brannsår i ansiktet som følge av at foreldrene hadde dratt henne etter et grovt ullteppe «fordi hun var så sutrete», småbarn med brudd på hodeskallen, gjenklistrede øyne, brannsår på hele overkroppen og i ansiktet, barn med sår i ganen etter at penis var trengt opp i munnen deres og barn med sår bak begge ørene.

– Dette kan være fordi noen har dratt de etter ørene, eller et resultat av munnsex. Da holder man gjerne hodet fast. Dere tror det ikke før dere ser det. Men jeg har sett det, sa Austegard.

Mistet sitt eneste barn

Etter at datteren og hennes venninne Lena ble brutalt voldtatt og drept 19. mai 2000, har Ada Sofie Austegard viet store deler av livet til å bekjempe vold mot barn. Hun sa at mange har lurt på hvorfor ikke stiftelsen heter Lena og Stine Sofie-stiftelsen. Det forklarte Ada Sofie hadde med ønsket til Lenas mor å gjøre.

– Moren til Lena mistet sitt eneste barn og hun trodde det ville bli for smertefullt å se navnet hennes i denne sammenheng. I stedet lever Lenas navn videre gjennom organisasjoner som hjelper fattige barn. Det er fantastisk å se at Lena sitt navn lever videre i Afrika, mens Stine Sofies navn lever videre for å bekjempe vold mot barn i Norge, sa Austegard.

– Ring politiet

Austegard har erkjent at hun ikke kan gjøre noe for Stine Sofie eller Lena, og at fokuset derfor er på barna hun kan hjelpe. Stine Sofie-stiftelsen har blant annet fått gjennomslag for at politiet er første instans ved vold mot barn. En praksis som ikke er utbredt.

– Hvis man mistenker at et barn utsettes for vold eller overgrep, hvem ringer man da? Jo, barnevernet. Men de er jo elendig på å sikre spor og etterforske. I stedet får overgriper god tid til å skjule eller slette spor. Ringer man direkte til politiet, så vil de ut å sikre spor, og så kan barnevernet kobles inn, mente Austegard.

Rister spedbarna til døde

Når det gjelder vold og overgrep mot barn, minnet Austegard om at mange skader er vanskelig å se eller få øye på. Eksempelvis shaken-baby-syndrom. Shaken-baby-syndrom har vært en hjertesak for Stine Sofe-stiftelsen og da forebyggingen fra stiftelsen startet var det 5-6 dødsfall i året som følge av at foreldre hadde ristet spedbarna sine.

– Nå er vi nede på 3-4. Jeg skal ikke påsta at det er på grunn av vårt arbeid, men jeg tror det, sa Austegard, og mente at det fortsatt bevilges altfor lite offentlige penger til formålet.

–  Det skulle blitt like populært å forebygge shaken-baby-syndrom som det var å forebygge svineinfluensa, sa hun sarkastisk.

– Snakk med barna om vold

Politiet er flink til å snakke om refleksbruk, men tør ikke snakke med barna om vold.

Det hevdet Ada Sofie Austegard.

– Barnevernet er også helt fraværende når det kommer til å snakke med barna om vold og overgrep, sa Austegard, som savner et politi og barnevern som drar ut i barnehager og skoler og forteller barn hva som er vold og overgrep og at dette faktisk ikke er lov.

Ikke lov å ta på tissen

Hun sa at unger når de skal fortelle om hva som er ulovlig ramser opp en haug med ting, som at det ikke er lov å sparke eller slå eller kjøre fort med bil.   – Men aldri nevner de at det ikke er lov for voksne å ta på tissen deres, eller at det er ulovlig at voksne ber barna om å ta på deres tiss. Det er heller ingen barn som vet at det er ulovlig for voksne å krangle slik at barna blir redde av det, sa Austegard, som minnet om at psykisk vold også er ulovlig.

Tatt opp gigantlån

Selv har ikke Austegard noen problemer med å ta fatt i de «vanskelige» sakene.   – Jeg gleder meg hver søndag til jeg skal på jobb på mandag. Det betyr ikke at jeg ikke kan bli sliten, men jeg får masse energi av å jobbe for å hjelpe barn, sa Austegard, som nylig har tatt opp lån på 20 millioner for en sak hun brenner for: Et nasjonalt senter for mestring og livsglede for barn og unge mellom 0-18 år som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.

– Barn som har kreft har Montebello-senteret og det er kjempeflott, det samme gjelder for barn med andre handicap eller sykdommer. Men barn som har vært utsatt for vold eller overgrep har ikke en dritt, hevdet Austegard.

Hun viste frem bilder av et stort senter som skal hete Stine Sofie-senteret og som ligger i Grimstad.

– Hit kan barna få komme uten å føle skyld eller skam. Her skal de få lov til å snakke eller la være. Og de skal ha det gøy, sa hun og viste frem planer for basseng, stupebrett, en stor gymsal, musikkrom, flott strandlinje og mye mer.

Satset alt

På hjemmesiden til stiftelsen står det at vi i Norge har en sterk kriminalomsorg, hvorav den straffedømte ivaretas og rehabiliteres.

– Stine Sofies Stiftelse jobber utrettelig for at vi en dag blir like flink til å ivareta ofrene og deres pårørende. Stine Sofie Senteret er et stort og viktig steg i riktig retning. Jeg har satset hele Stiftelsens økonomi på at vi skal klare å få inn de millionene vi trenger. Så det er klart at jeg tror vi vil lykkes, sa Austegard til Altaposten etter foredraget.