Stålpålen som ble banket ned i bakken i E6-prosjektet i Talvik traff rett på en høyspentkabel. Strømmen gikk dermed i flere områder i Alta kommune, deriblant både Talvik og Øvre-Alta. Fordi en rekke abonnenter var uten strøm i mange timer, vanker det en stor «bot» på Alta Kraftlag fra NVE.
– Vi må kompensere for strøm som vi ikke leverer. I dette tilfellet er det snakk om 600.000 kroner. Regninga sender vi videre til entreprenøren som forårsaket skaden, opplyser markedssjef Einar Dahl i Alta Kraftlag.
I forrige uke skjedde det igjen. Da var det en entreprenør som banket en «sputnik» rett i en høyspentkabel under graving i Bukta, slik at hele området ble mørklagt. Dette strømbruddet koster 300.000 kroner i straff.
– I tillegg har vi egne kostnader med å sende ut folk for å reparere tildels kompliserte kabelbrudd. Også dette skal vi ha betalt for. Totalt koster disse to uhellene rundt en million kroner, opplyser Dahl.
Kostbart og farlig
I forrige uke hadde kraftlaget også et større brudd på fiberkabelen i forbindelse med graving ved Alta videregående skole. Tre brudd på så kort tid er uvanlig kost, og nå mener Dahl og montør Rolf Rantala, som har ansvaret for oppfølgingen av gravemeldinger, at det er grunn til å rope varsku.
– Ikke bare er det unødvendig, det er både kostbart og farlig. Ingen vet hvor strømmen kan ta veien når kabler kortsluttes. Det er også veldig irriterende for oss i kraftlaget, fordi vår leveringssikkerhet svekkes og misfornøyde kunder peker på oss, selv om vi ikke kan lastes for slike uhell, sier Dahl.
– Å merke kabler i forbindelse med gravemeldinger er noe vi gjør gratis. Der dialogen mellom oss og entreprenøren er god, skjer ikke slik uhell, slår han fast.
Fort i svingene
– Det har vært utrolig mye graving i år, og hele tiden går entreprenørene forbi kabler i bakken, som det bare blir flere og flere av. Feil kan skje, men hvis vi får påvise kablene våre så skal det være mulig å unngå uhell som dem vi har sett den siste tiden, mener Rantala.
– Er dere flinke nok til å lage gode kart og dra ut for å merke?
– Ja, det tror vi, men entreprenørene må ta kontakt for å fortelle hvor og når de skal grave, påpeker Dahl.
– Mitt inntrykk er at det har gått litt for fort i svingene enkelte steder og at det har vært litt uoversiktlig. På store anlegg må det hele tiden meldes fra hvor det skal graves, Vi kan for eksempel ikke spraye hele Bukta ned når noen skal grave 2,5 km med kabel, påpeker Rantala.
Travelt i høst
Han snakker helst direkte med maskinkjøreren, for å få forklart nøyaktig hvor det kan graves og når kraftlaget må kontaktes på nytt for ny merking.
– Spesielt på denne tida av året må vi ofte ut, og det er viktig med tett dialog. Dette tar store ressurser. I den travleste tiden går det en hel stilling bare til påvisning, påpeker Rantala.
I Talvik hadde ingen bedt kraftlaget om å merke høyspentkabelen, i Bukta ble ikke merkingen fulgt.
– Det som går igjen er at feil skjer i store anlegg som går over litt tid, der det graves på flere steder samtidig, og gjerne der underentreprenører er inne i bildet, påpeker Rantala.
– Hovedbudskapet er at det må være god dialog, for slike feil er dyre for samfunnet og de kan være farlige for enkeltpersoner, påpeker driftsleder Ronald Mjøen.