Selv om økt tilstedeværelse av helsesøster er et satsingsområde nasjonalt, har Alta kristelige grunnskole ikke ønsket faste helsesøsterdager.
– Dersom det viser seg at Alta kristelige grunnskole ikke ønsker faste helseøsterdager ved skolen, er det alvorlig. Alta kommune plikter å sørge for at alle elever i kommunen skal få tilbudet om samme korte vei til helsesøster. Også elevene ved Alta kristelige grunnskole, sier oppvekstsjef i Alta kommune, Mads Stian Hansen.
Takket nei
Altaposten har fått tilgang til en mail-korrespondanse mellom rektor ved AKG, Håkan Funck, og leder for helsesøstertjenesten i Alta kommune Tone Dervo, der det fremkommer at skolen har takket nei til faste helsesøsterdager. I et brev fra 28.04.2014 skriver Dervo til rektoren:
«Helsesøster Britt Walseth har tatt kontakt med meg angående skolehelsetjenesten på Alta kristne grunnskole. Problemstillingen er at hun har fått muntlig beskjed fra rektor om at det fra styret ikke er ønskelig med annen skolehelsetjeneste enn vaksinering».
Uklart
Etter å først ikke å ha besvart mailen til Dervo, skrev Håkan Funck følgende 3. juni 2014:
«Viser til samtalen i formiddag, og beklager at du ikke fått en tilbakemelding tidligere. Det som har vært diskutert i styret er at vi ønsker at både ansatte og elever skal kunne ta kontakt med helsesøster når det er ønskelig og avtalt møte. På den måten hadde man kunnet løst spørsmålet om tilgjengelighet».
Helsesøster Tone Dervo besvarer mailen fra Funck 10. juni 2014:
«Beklager, men jeg synes fremdeles dette er uklart. Ønsker dere å henvende dere til helsesøster pr mail /telefon for så å avtale et møte der hun kommer til skolen, eller kan helsesøster ha faste dager hvor hun er tilstede på skolen».
Stille i ett år
Etter denne mailen blir det stille fra rektoren, inntil i går. 4. mai klokka 12.02. To timer etter at Altaposten har vært utenfor skolen og tatt bilder av en ansatt ved krisesenteret, sender Funck mail til Dervo, der han beklager at han ikke har svart henne tidligere, og hvor han bekrefter at helsesøster kun har vært ved skolen i forbindelse med vaksinasjoner, målrettede helseundersøkelser på bestemte alderstrinn, og i arbeidet med Tidlig Innsats.
Foreldre reagert
Funck skriver at han sammen med styrer for skolen vil møte helsesøsteren, for «å finne en omforent løsning på hvilken type opplysning og rådgivning som skal tilbys». Rektoren har følgende forklaring på hvorfor ikke skolen har ønsket å ha helsesøster fast ved skolen:
«Bakgrunnen for at styret ikke ønsket å ha de faste dagene her, var at det var foreldre som hatt negative erfaringer med hvilke råd deres barn hadde fått fra helsesøster. Dette har da vært knyttet til verdigrunnlaget som man ønsker å gi sine egne barn, og gjerne knyttet til spørsmål om prevensjon og abort. I den forbindelsen har jeg også menneskerettskonvensjonen i tankene om foreldrerett: («funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning»).
Balansegang
Til Altaposten sier Funck at det hele tiden vil være en balanse mellom det som er «greie» opplysninger for elevene, og hva foreldre og skole ønsker å gi barna av råd og informasjon, med bakgrunn i foreldrenes og skolens verdigrunnlag. Inntil videre har skolen funnet sin egen løsning.
– Vi har en rådgiver på skolen som har gått rundt og opplyst elevene om at dersom de ønsker kontakt med helsesøster, så kan de komme til henne også vil hun kontakte helsesøster. Hun skal selvsagt ikke vite hva de vil prate med helsesøster om, sier Funck.
Ingen sort/hvit sak
– Blir ikke terskelen høyere for elevene når de må gå veien om en lærer før de får treffe helsesøster?
– Jo, det kan du si, men vi er nødt å finne ut hvordan vi med vårt verdigrunnlag på en best mulig måte kan samarbeide med helsetjenesten, sier Funck, som understreker at skolen samarbeider med helsesøstertjenesten på mange felt, noe skolen synes er bra.
– Tror foreldre og lærere ved AKG at ikke elevene i 2015 klarer å finne informasjon om prevensjon, sex og abort hvis de ønsker det, og at kanskje faglig og saklig informasjon fra helsesøster vil være å foretrekke fremfor søk på internett?
– Dette er ingen sort/hvit sak, men spørsmålet for oss er hvilken arena elevene skal få denne informasjonen fra, svarer Funck.
– Dere ønsker ikke den på skolen nødvendigvis?
– Nei.
– Du henviser til menneskerettighetene i din mail, knytttet til forledrenes verdigrunnlag. Har ikke barn også rettigheter?
– Jo, selvsagt, og vi har behov for å tydeliggjøre hvilke rammer er det vi som skole må ha knyttet til våre verdier, hva er ønskelig og hva får vi til. Vi driver skolen på mest offentlige midler, og vi skal selvsagt følge de krav som settes til oss. Nå må vi sette oss ned med helsesøster og finne ut hvilke løsninger vi kan få til for vår skole, avslutter Håkan Funck.
Får ikke svar fra skolen
Alta krise-og incestsenter har ikke fått komme til AKG for å snakke om seksuelle overgrep.
Mens alle de andre 6.klassingene i Alta kommune får årlig besøk av Alta krise- og incestsenter, har ikke Alta kristelige grunnskole svart på en eneste henvendelse fra krisesenteret, siden de startet opp med sine besøk for tre år siden.
– Vi har sendt mail og purret på mail, men aldri fått noen svar. Vi tolker det dithen at de ikke ønsker at vi skal komme og snakke med elevene deres om problematikken, sier spesialsykepleier ved krise- og incestsenteret, Caroline Bjørnstad.
Krisesenteret i Alta har de siste tre årene samarbeidet med incestsenteret i Vestfold om et undervisningsopplegg som går ut på å besøke 6.klassetrinn, for å informere om seksuelle overgrep.
– Det går ut på å fortelle om hva som er god og dårlig berøring, hva som er lov og ikke lov, hvor de kan henvende seg dersom de er utsatt for et seksuelt overgrep – og vi er også innom vold- og alkoholproblemer som kan bli et problem i enkelte familier, forklarer Bjørnstad.
Håkon Funck sier at skolen ikke har sagt aktivt nei til at Alta krise- og incestsenter skal kunne besøke skolen og snakke om seksuelle overgrep. Han mener at skolen under hans tid som rektor ikke har fått gjentatte henvendelser fra krisesenteret, men innrømmer at skolen har hørt rykter om undervisningsopplegget fra andre skoler.
– Det var en elev fra en annen skole som hadde kommet hjem og vært ganske rystet over det hun hadde fått presentert, sier Funck.
– Krisenteret mener de er nødt å kalle en spade for en spade når de skal fortelle om hva et seksuelt overgrep er. Er du enig i det?
– Det skjønner jeg, og jeg mener at temaet kan være like nyttig for våre elever som andre. Slike ting skjer like gjerne i religiøse miljøer som i andre miljøer.
– Hva vil du gjøre ved neste henvendelse fra krisesenteret?
– Da vil jeg undersøke hva lærerne tenker om dette, så ønsker jeg informasjon om opplegget, slik at vi vet hvordan de tenker å legge det opp.
– Vil dere legge føringer på hvordan krisesenteret skal presentere temaet?
– Ikke føringer, men vi vil vite hva som legges frem, sier Funck, som understreker at de tidligere i år har fått henvendelse fra Utekontakten i Alta, og at disse er hjertelig velkommen på besøk til skolen.