I en artikkel i kjølvannet av mandagens utkastelse av asylsøkeren Roland Ouendeno gikk biskop Olav Øygard til angrep på det han mener er en skammelig hard linje i asylpolitikken.

På spørsmål fra Altaposten tok Øygard for seg innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og sa seg «fundamentalt uenig» i mye av holdningen hun forfekter i asylspørsmålet, koblet opp mot kristne verdier. Listhaug er kristen, og har en rekke ganger holdt fram sin kristne tro som viktig for henne.

– Spesielt

Listhaug selv er ute i mammapermisjon, men hennes politiske rådgiver Espen Teigen svarer på hennes vegne.

Han stusser over biskopens ordvalg:

– «Godhet» til side: hva tenker dere om at biskopen mener det ikke er forenelig med kristen tro å kjøre en hard linje i asylspørsmålet?

– Det er ikke en hard linje, det er en streng og helt nødvendig politikk. Det er for meg, og en rekke kristne som støtter Sylvi Listhaug, helt forenlig med kristen tro. Hvis vi fører en liberal asylpolitikk, som er konsekvensene av det biskopen sier, vil Norge kunne stå overfor en ny migrasjonsstrøm som i 2015. Det er et enormt press på Europa, og Norge bør ikke sette seg selv i situasjonen vi har sett at andre land gjør, sier han, og sikter spesielt til Sverige.

Bør hjelpes «der de er»

Den politiske rådgiveren mener man i stedet for å åpne dørene på vidt gap er nødt til å hjelpe flest mulig der de er:

– Jeg mener de kristne verdiene handler om å hjelpe flest mulig, og hjelpe så godt vi kan. Hver enkelt må gjerne vurdere hvordan de ønsker å hjelpe folk, om det er her i Norge eller ute i verden. Som myndigheter bør vi hjelpe flest mulig, og det gjør vi først og fremst i nærområdene til krig og konflikt. Vi kan hjelpe langt flere for samme regning der ute, som vi kan i Norge.

– Det er veldig få i verden som ikke ville fått det bedre om de flyttet til Norge. Vi er et fantastisk land, fordi vi klarer å ta vare på hverandre. Det vil jeg skal fortsette inn i fremtiden. En løssluppen innvandringspolitikk på linje med Sverige vil kunne rasere velferdsmodellen vår.

– Du tegner et skremmebilde av at vi risikerer «svenske tilstander» med en løssluppen innvandringspolitikk. Hva legger du i begrepet «Løssluppen innvandringspolitikk»? Og har vi noe som er i nærheten av svenske tilstander i Norge i dag?

– Politiet har gjentatte ganger gått ut i mediene og advart mot en utvikling som potensielt kan gå i retning av svenske tilstander, med gjengkriminalitet og utrygge områder først og fremst på Oslo Øst. Sverige har tatt imot over 500.000 asylsøkere de siste fem årene, og det svenske Utlendingsdirektoratet sier at det vil komme flere hundre tusen på familieinnvandring de kommende årene. Alt dette har de gjort i godhetens navn, og det har fått dramatiske konsekvenser for deres samfunn.

Skal ut

– Er det mulig å «snu på flisa» og se på godt integrerte og hardtarbeidende asylsøkere – som ikke nødvendigvis oppfyller de stadig strengere kravene vi stiller for å gi asyl – som ressurser for Norge?

– Det gjøres ikke forskjellbehandling basert på om noen integrerer seg eller ikke, fordi det er likhet for loven i Norge. Det skal ikke være forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. Vi fører en streng og rettferdig asylpolitikk som innebærer at de som får beskyttelse tar vi godt imot, og gir muligheter, mens de som får avslag skal sendes ut. Skal vi ta imot alle som kan få det bedre ved å komme til Norge og gi de opphold vil det i praksis bety vidåpne grenser.

– Vi må spørre oss om vi ønsker å bevare samfunnet, kulturen, verdiene og det som har gjort Norge til et rikt og godt land som vi alle er stolte av, eller ønsker vi å stille den norske velferdsmodellen og våre verdier under et voldsomt press med en kontinuerlig masseinnvandring som kan få store konsekvenser for Norge, avslutter han.