To studenter er i ferd med å rydde seg ut av kontorene sine på tannklinikken i Alta. Lone Johanne Nilssen og Mia Ulle skal tilbake til studiet i Tromsø, etter fire måneder med praksis.
Studentene forteller om en lærerik periode, og spesielt fordi de har jobbet på en relativt liten klinikk.
– Det er mye lærdom i å jobbe på små plasser. Man har alle typer pasienter innom, det er få som henvises videre. Tannlegene her gjør det meste selv, mens man i Oslo oftere henviser til spesialister, sier Mia.
Duoen forteller at de har fått vært innom det meste i løpet av praksisperioden. Under kyndig veiledning fra Linda Mortensen Hove.
– Vi har fått prøve oss på både rotfylling, lage kroner og proteser.
Ny hverdag
Mia er opprinnelig fra Vardø og Lone Johanne fra Nesseby. De er et eksempel på studenter som man ønsker, fordi de hører til i fylket.
For 10-15 år siden var det stor mangel på tannleger i hele Nord-Norge. Da var studenter et sjeldent syn, og aldri ble det tilsatt en ung, nyutdannet tannlege. Ingen ville jobbe i landets nordligste fylker. Derfor ble tannlegeutdanningen opprettet i Tromsø i 2004.
I alle disse årene har klinikken i Alta vært en universitetstannklinikk, sammen med Kirkenes og Hammerfest. Linda Mortensen Hove har vært med hele veien og er veileder på sitt ellevte år.
Hun forteller om systematisk rekruttering over flere år, noe som har resultert i at hvor enn du snur deg på klinikken, er det studenter fra Tromsø-utdanningen du treffer.
– Målet er at studentene skal komme tilbake for å jobbe i Finnmark. Praksis-plassen gjør at studentene får øynene opp for oss. Og særlig de som er i fra fylket.
Hove forteller at før utdanningen kom på plass fikk de aldri tilsatt noen i vikariat. Slik er det ikke lenger.
– I dag har man vært nødt å fjerne stipendordningen som ble innført den gangen, fordi man ikke kan garantere studentene fast jobb, slik stipendet lover.
Men studentene kan fortelle om andre virkemidler, som har vært vel så viktig.
– Før vi kom hit hørte vi at dette var en flott arbeidsplass. Her får man prøve seg på det meste og det er et godt miljø.
Føler seg inkludert
Latteren sitter løst hos trioen mens de viser fram kontoret til veilederen. Og her er de ikke ukjent. De går raskt i gang med å lete fram sprøyter, munnbind og retter på pasientstolen. De lar ikke sjansen gå fra seg til å stikke et par nåler i munnen på veilederen, når fotografen spør om et bilde. Det er tydelig at det er gjensidig tillit, for Linda går med på planen uten å nøle. For henne har det vært viktig å inkludere studentene.
– Vi har et veldig godt miljø her, disse to har sklidd rett inn i det. Det er jo viktig at man trives på arbeidsplassen.
Lone Johanne og Mia skyter inn at inkluderingen skjer også utenfor arbeidstid.
– Vi blir invitert med på ting. Vi kjenner ikke så mange siden vi ikke er fra Alta og da blir det ekstra viktig.
– Også er det mange unge her på klinikken. Det har betydd mye for meg, sier Mia.
Hold kontakten med studentene
Vanskeligheter med å rekruttere fagfolk er ikke en ukjent problemstilling i andre bransjer. Blant annet sliter man med å få nok sykepleiere. I løpet av de neste årene vil man mangle 30.000 sykepleiere.
Hove sier det viktigste er å holde kontakt med ungdommer som er under utdanning.
– Finnmark Fylkeskommune og tannhelsetjenesten har vært flink på dette. De har full oversikt over ungdommene som er under utdanning og har tatt telefoner til dem for å fortelle om jobbmulighetene her i Finnmark. Og man har vært flink å tilby sommerjobber.
Når Mia og Lone Johanne reiser tilbake til Tromsø, vil de være ambassadører for sitt hjemfylke. Jentene er på sitt fjerde år i utdanningen, og hvert år starter det mellom 30 og 40 studenter, som vil trenge praksisplass.
Vil bli i Alta
Utenfor kontorene, i gangen på klinikken, dukker det opp nok et lokalt fjes. Torbjørn Haukland var ferdig med sin utdannelse i Tromsø sist vår. Han har også hatt praksisplass i Alta, samt sommerjobb. I dag er han inne som vikar. Han blir mer enn gjerne i hjembyen .
– Jeg har vært lenge borte og følte nå at tiden var inne. Samtidig så er dette en veldig bra klinikk. Jeg ble veldig glad da jeg fikk vikariatet.
– Hva er planen etter vikariatet er over?
– Jeg har faktisk søkt på en fast stilling her. Søknadsfristen gikk ut forrige mandag. Så nå går jeg bare å krysser fingre og tær for å få fast jobb.
Flere søkere
Torbjørn sier han merker at det har vært gjort en god rekrutteringsjobb de siste årene. Da han begynte på skolen for fem år siden fikk alle den jobben de ønsket. Slik er det ikke i dag.
– På mitt kull fikk de fleste jobb ganske raskt, men de måtte reise litt rundt og har kanskje ikke fått drømmejobben. Her i Finnmark er det mange som søker på de ledige jobbene, og det er jo bra.
Blir aldri kjedelig med studenter
Linda har også fulgt opp Torbjørn da han var student i praksis i Alta. Slik hun har gjort med så mange andre, i løpet av sine elleve år som veileder.
– Hva gir det deg å være veileder?
– Jeg får jo treffe mange, unge folk. Og de er jo veldig entusiastisk. Ofte kan det bli sånn at når man har jobbet i over 20 år så blir ting rutine. Det unngår man ved å være veileder. Det er fint å høre hva de lærer på universitetet og holde kontakten den veien.
Alle studentene som har vært innom får toppkarakter av Linda, som sier det aldri har vært et problem.
– Det er en takknemlig jobb å være veileder fordi studentene er veldig engasjert og interessert i yrket.
Ville til Alta
Lærerikt og intenst. Ord som beskriver de fire månedene som Mia og Lone Johanne nettopp er ferdig med. Selv om de får praktisk erfaring på skolen i Tromsø, er det ikke i nærheten av hva de har fått i Alta.
– Når vi er i Tromsø har vi kanskje to-tre pasienter i uken. Her har vi hatt det antallet per dag. Og er det en rolig da så har vi vært med å observert andre tannleger.
Når studentene skulle velge praksissted ble det avgjort ved loddtrekning. Lone Johanne og Mia var en av de siste som fikk velge. Og ble glad da de oppdaget at Alta ikke var valgt av noen andre.
– Vi lot være å fortelle de andre om de positive tingene vi hadde hørt om klinikken, slik at vi kunne velge den, ler de to.