Tørken herjer Europa, og mens gresset stusser på om det skal gidde å gro, sulter kyrne til bonde Magne Rugsveen på Lillehammer. Det nektet altabonde Vegard Hykkerud å bli med på (Altaposten 13. juli 2018), og fredag 3. august vinket han av gårde en trailer med 40 av sine beste rundballer. Drøyt 32 tonn knusktørt, næringsmettet gress fra egne jorder, en «sparekonto» som normalt bufrer driften ved Heimdal gård, men som han i nødens stund gir bort for prisen av selvkost.
– På det verste kan rundballer ha 50 prosent vann. Rundballene vi planla å sende sørover måtte være ekstra tørre, noe været sørget for at de ble. Det er førsteklasses fór, sier Hykkerud.
Prisen ballet på seg
– Det er nødhjelp. Til kolleger som er dypt fortvilet fordi dyrene og gården er i fare. Fóret bør være framme hos bonden og dyrene hans på mandag, sier den hjertevarme altaværingen.
Gressprisen sørpå har ballet kraftig på seg; 2.000 kroner stykket der nede og 600 her i nord. Til og med «avfallsgress» som halm går i ball og koster hele 750 kroner stykk. Samtidig har frakt vært en stor økonomisk utfordring. Lillehammerbonden fikk ordnet seg med en bil som likevel skulle tom sørover.
Forsto hvor ille det var
Det ropes en del ulv, ulv i jordbruket. Hykkerud sier det var noe spesielt som fikk ham til å forstå at denne gangen, denne gangen var det virkelig en ulv på ferde:
– Det var takknemligheten hans som fikk meg til å forstå omfanget av krisen. Det, og at jeg var villig til å sende mitt eget fór fra Alta til Lillehammer, sier Vegard.
– Nå berges sauene våre
Tørken er den verste på 70 år, og Vegard sier at i Mjøs-distriktet blir det ikke mer vekst. Andre områder må satse på grøderik ettervekst ut over høsten, men det spørs om det monner så det metter. Noen har fortalt Hykkerud at de berges til jul, andre at de bare har mat til dyra til oktober.
Hungersnøden kommer
– Etter at det ble kjent at jeg oppfordret til å hjelpe, fikk jeg telefoner fra Stavanger, Telemark, Østfold. Også familiemedlemmer og naboer av bønder som engasjerer seg, som tar imot hva som helst som kan mette kyrne, sier Heimdal-gårdbrukeren. Men Hykkerud var hurtig på avtrekkeren; ingen kyr dør før lagrene av fór er spist opp, samtidig er bøndene i Alta og Finnmark inne i en periode med jobb til over ørene.
– Jeg har blitt kontaktet av flere som ønsker å bidra, men samtidig er ikke dette en refleksjonsperiode i året. Til høsten når vi kan senke skuldrene og telle over hva som er høstet inn, kan det nok bli aktuelt med flere biler, eventuelt at bønder går sammen og frakter høyballene sørover i en båtlast, sier Hykkerud.
– Vi har blitt sårbare
Krisen har også vist hvor smart gamle dagers utmarksslått var. Ved fórkrise «rundt fjøsen» var det bare å høste gresset lengre unna. Hykkerud viser til steder sørpå som har klart seg relativt bedre gjennom dagens krise nettopp fordi tradisjonen med sæterdrift og utmarksbeite enda holdes i hevd. Å basere seg på å kjøpe alt fóret man trenger til produksjon av melk og kjøtt er en uheldig strategi, sier han.
– Det er ingen tvil om at den form for drift vi har nå, har gjort oss utrolig sårbare. Vi bør se denne krisen som en vekker, og bygge opp og ta vare på alternativer. Kriser vil fra tid til annen komme.
– Det handler ikke kun om at Norge gror igjen, utmarka er kjempeviktig for å takle kriser som den vi har nå, sier Hykkerud.