Skolekutt er som kjent pyton for enhver politiker, spesielt i et valgår. Forsøket på å lage en ryddig og forutsigbar prosess har havarert og spørsmålet er om det er tilrådelig å legge ned skoler på et slikt grunnlag.

Gruppelederne i kommunestyret har gjort et forsøk på å komme fram til et omforent forslag til skolestruktur i Alta. Det er prisverdig, men vi føler at partiene har vinglet seg fram til ulike standpunkter, basert på innfallsmetoden og hvilken rekkefølge de har vært skolevisitt. Styrken på protestene gjør inntrykk på alle, så det er absolutt forståelig at veivalgene er vanskelige.

SV er det eneste partiet som har stått fjellstøtt i denne prosessen, basert på hva partiet gikk til valg på. Partiet vil riktignok se an situasjonen for enkelte skoler, men har styrt unna en fristende retrett i valgåret. Verre er det med storebror Arbeiderpartiet som har gjort en spenstig populistisk kollbøtte, nå med et sterkt ønske om å berge skolene de ville legge ned for to år siden. De gikk til og med til valg på å legge ned fire skoler. Nå har de påtatt seg helterollen.

I kommunestyret mandag frykter vi at det blir en ny formålsløs oppvask, der materialet sendes ut på en ny høring med sikte på avgjørelse før sommeren. Det betyr mer støy og usikkerhet, men håpet er at man glemmer de mest ekstreme forslagene fra posisjonen knyttet til kutt av Sandfallet ungdomsskole og en mastodont på Komsa. Vi finner det ikke tilrådelig med så store investeringer for å endre strukturen, så en omlegging må handle om reelle kutt basert på kvalitet og læringsmiljø, for eksempel antall elever.

Vi tror det er åpenbart for alle at det er vanskelig å beholde så mange skoler i Sentral-Alta på sikt. Utredningen til både oppvekstetaten og Norconsult er klar på behovet for å redusere antallet skoler og avvikle 1-4-skoler. Drifta er for dyr og taperen blir elevene og læringsmiljøet, der penger til utstyr og aktivitet blir minimal. I tillegg blir det svært vanskelig å opprettholde kvaliteten på skolene hvis det ikke brukes mer penger på vedlikehold. De gamle vaktmestrene som la sin prestisje i at alt var på stell, er for lengst sendt ut av skolegården. Det betyr at man må ha et mer bevisst forhold til byggene og at det koster å la dem forfalle. Vi synes for eksempel det er vanskelig å forstå at Komsa skole etter mindre enn 40 år har fått status som rivningstruet.