– Fly redder liv

Hjertespesialist Jan Mannsverk fra Tverrelvdalen, nå overlege ved UNN i Tromsø, har i et intervju om akuttberedskapen i Alta gjort det klart at ambulanseberedskapen er en nøkkel til å redde liv ved akutte hjerteproblemer. Intervjuet ble gjort før trusselen om å fjerne ett av to ambulansefly fra basen i Alta ble aktualisert.

Klart svar

På direkte spørsmål om hvor viktig det er at pasienter med mulig hjerteinfarkt kommer seg raskest mulig til UNN og spesialisert hjelp, svarer han følgende (se faktastolpen til venstre hvor STEMI og NSTEMI defineres):

– Pasienter med hjerteinfarkt av typen STEMI bør transporteres direkte til UNN Tromsø så raskt som mulig. Her har vi et godt samarbeid med dyktige kommuneleger og ambulansepersonell i Alta, som kan starte med blodproppoppløsende medisin («plumbo») dersom det ikke er mulig å gjøre utblokking innen 1,5 til 2 timer etter at diagnosen er stilt. Også ustabile pasienter med hjerteinfarkt av typen NSTEMI bør transporteres direkte til UNN Tromsø. Det er godt dokumentert at disse behandlingsstrategiene berger liv!

Uten akuttilbud

Mannsverk ønsker ikke å gå inn som en aktør i debatten om sykehus i Alta, men medgir at erfaringene han har ervervet seg etter behandling av en lang rekke hjertepasienter fra Alta-området, gjør at han forstår at det vekker bekymring at Alta ikke har og vil få noen form for akuttilbud på sykehusnivå.

– Ideelt sett burde Alta hatt et slikt tilbud, men det aller viktigste er at behandlingsresultatet for pasientene blir godt. Alta har gode prehospitale tjenester som sikrer god behandlingskvalitet gjennom definerte pasientforløp. Noen pasienter stabiliseres på lokalsykehuset i Hammerfest, men fraktes raskt videre. Andre pasienter transporteres i ambulansefly direkte til UNN Tromsø. Slike strukturerte pasientforløp har ført til økt overlevelse og bedre livskvalitet for pasientene, sier han.

– Må om Hammerfest

På foregående side kommer det fram at Hammerfest sykehus har landets dårligste resultat på utredning av hjerteinfarkt. Anbefalt tid i nasjonale forskrifter overholdes kun i 23 prosent av tilfellene. Mannsverk ser likevel ikke at pasientene kan føres rett til Tromsø.

– Stabile pasienter med antatt hjerteinfarkt av typen NSTEMI bør først risikostratifiseres med nærmere diagnostikk, noe som er viktig for optimal medisinsk behandling og timing av kransårerøntgen. Dette er en heterogen gruppe pasienter hvor noen faktisk ikke har hjerteinfarkt, men annen årsak til brystsmerter, eller har annen kompliserende sykdom. UNN Tromsø har for tiden ikke kapasitet til å motta alle pasienter på direkten, men er avhengig av at utredning og stabilisering gjøres på lokalsykehus. Dersom infarktdiagnosen bekreftes, anbefaler de europeiske retningslinjene kontrastrøntgen av kransårene innen 72 timer etter innleggelse, noe som reduserer dødelighet og nye infarkter, klargjør Mannsverk.

Fakta om hjertet

I løpet av ett år behandler norske sykehus rundt 13.000 hjerteinfarkt. I Alta er det rundt 50 tilfeller per år.

Antallet tilfeller sier noe om risikoen og beredskapen for å takle sykdommen på norske sykehus. Overlege og hjertespesialist Jan Mannsverk gir her leserne av Altaposten faktaopplysninger om hjertemuskelen og hjerteinfarkt.

Kilde: Jan Mannsverk,

hjertespesialist og overlege

De resterende hjerteinfarktene, de såkalte NSTEMI, er forårsaket av innsnevringer i en kransåre, ofte er kransåren ikke helt tett, men det er risiko for at den kan gå tett i sykdomsforløpet.

Omtrent en fjerdedel av infarktene er store med typiske forandringer i EKG, de såkalte STEMI. Denne type hjerteinfarkt skyldes at en kransåre er helt tilstoppet av en blodpropp. For å begrense infarktstørrelsen må blodåren åpnes så fort som mulig – enten ved medisin («plumbo») eller ved utblokking.

Kransårerøntgen, som utføres ved UNN Tromsø, identifiserer pasienter med akutt hjerteinfarkt som trenger utblokking eller operasjon for å sikre blodtilførselen til hjertet. Flere studier har vist at tidlig kransårerøntgen med utblokking eller operasjon fører til lavere dødelighet.

Det ble registrert vel 13.000 hjerteinfarkt ved norske sykehus i løpet av 2014 (kilde Norsk Hjerteinfarktregister). I en befolkning på Altas størrelse (20.000 innbyggere) vil det da være omtrent 50 hjerteinfarkter per år.

Hjertet er en muskel som pumper blodet rundt i kroppen. For å klare jobben må hjertet ha oksygen og andre næringsstoffer som tilføres via blodårer som ligger utenpå hjertet, de såkalte kransårene. Et hjerteinfarkt skyldes som regel at en av kransårene blir innsnevret eller går tett.