– Høyre i Nord-Norge ladet og klar for mer kraft

Forrige uke møttes Høyre sine politikere fra de tre nordligste fylkene til sitt årlige «Nord-Norgemøte» på Stortinget. På dagsorden sto aktuelle politiske saker som omhandlende landsdelen, deriblant kraft og helse. De har også blitt enige om felles uttalelser.

I høyrepolitikernes uttalelse om kraftpolitikken slår de fast at regjeringen styrer Nord-Norge mot et kraftunderskudd, og ber regjeringen få fortgang i etablering av ny kraftproduksjon.

– Konkret ønsker vi utbygging av ny vindkraft på land og til havs, nye og oppgradering av eksisterende vannkraftverk og vi vil forske mer på kjernekraft, heter det i uttalelsen.

Kraftuttalelsen kan du lese her:

Høyre i Nord-Norge ladet og klar for mer kraft!

Regjeringen styrer Nord-Norge mot et kraftunderskudd. Med AP og Sp i regjering risikerer nordlendinger en dobling av strømprisen de kommende årene. Siden Støre tok over, har de kun gitt tillatelse til 0,3 TWh ny energi, i skarp kontrast til de 16 TWh Solberg-regjeringen sikret de åtte årene før. Uten nødvendig tilgang på kraft går Nord-Norge glipp av etterlengtet vekst og arbeidsplasser i landsdelen vår. Derfor må regjeringen få fortgang i etablering av ny kraftproduksjon.

Vi ser allerede at investering i ny kraft, konsentreres i sør, og dermed står vi i fare for at Nord-Norge etterlates i utviklingen. Senest tidligere i år stemte regjeringen ned Høyres forslag om å utlyse havvind i Nord-Norge. Dette fører til at nye etableringer og økonomisk utvikling skjer i sør, og vår landsdel etterlates med de økonomiske og sosiale konsekvensene av et kraftunderskudd. Det kan vi ikke risikere.

En skikkelig satsing på utvikling i vår landsdel krever en tydelig strategi, og en stødig politisk kurs. Heldigvis er politikk en fornybar ressurs, og Høyre er klar til å rigge energipolitikken for en ny tid. Høyre i nord krever at produksjonen i Nord-Norge må økes med minst 50 prosent innen 2030. Og realisere et reelt kraftløft for landsdelen vår.

Konkret ønsker vi utbygging av ny vindkraft på land og til havs, nye og oppgradering av eksisterende vannkraftverk og vi vil forske mer på kjernekraft.

Til nå opplever vi at våre kommuner står klare, men blir holdt tilbake av en treg regjering. Høyre mener det er på tide å kutte i byråkratiet og gi grønt lys for raskere utbygging av kraft.

Slik mener Høyre i nord at landsdelen kan utvikles i takt med etterspørselen og sikre vekst i årene som kommer.

Høyrepolitikerne har også blitt enige om en felles uttalelse angående Helse Nord og den nye helseministeren, Jan Christian Vestre.

Under overskriften «Høyre i Nord-Norge forventer en ny kurs fra den nye helseministeren» tar Høyrepolitikerne til ordet for likeverdige helsetjenester, stoppe nedbygging av distriktspsykiatriske sentre og forventninger til den nye helseministeren.

Helseuttalelsen kan du lese her:

Høyre i Nord-Norge forventer en ny kurs fra den nye helseministeren

Tilgangen til gode og likeverdige helsetjenester er viktig uansett hvor man bor i landet. I nord gir store avstander spesielle utfordringer, som setter vårt helsetilbud i en særstilling. Helse Nord har med sine omstillingsprosesser skapt uro rundt helsetilbudene i nord.

Helseforetakene og Stortinget er inneforstått med at det er økende behov for psykisk helsevern. I forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse som ser på behovet i et tiårsperspektiv, har Stortinget vedtatt å øke antallet døgnplasser. Likevel pågår det nå en nedbygging av døgnplasser på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) som kan føre til at alvorlig psykisk syke pasienter får dårligere behandling. Helseministeren kan stanse denne nedbyggingen, styrke tilbudet i distriktene og sikre et godt tilgjengelig tilbud langs hele landsdelen, det bør han gjøre.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har ført helsetjenestene i nord over på en utrygg kurs. Høyre i Nord-Norges første krav til den nye helseministeren er at han må få Helse Nord tilbake på rett vei, og forholder seg til planen vedtatt av Stortinget.

Høyre vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene og forhindre fristbrudd. Det viktigste for pasienter i nord, er ikke om de får behandling på et offentlig, privat eller ideelt drevet behandlingstilbud, men at kvaliteten er god, ventetiden kort og at det offentlige betaler.

Her er uttalelsen: