Professoren tok i sitt foredrag på samfunnshuset søndag opp den universelle trenden med stadig vekst og større enheter, og med på seilasen politikere som motstandsløst lar småsteder tappes for butikken og posten, barnehagen og skolen.
– Det er forferdelig slapt det som gjøres fra kommunalt hold med denne bygda, sa Arvid Viken til de frammøtte.
– Nei, de bryr seg ikke. De tenker bare vekst. Industri, industri, maskiner, maskiner, sa Viken da en venstrepolitiker etter foredraget reiste seg og sa at Alta kommune gjør mye for Langfjorden. Mangel på applaus støttet diagnosen Viken ble bedt gi.
– Dere er ikke ei problembygd, eller ei bygd i krise. Men det er bare fordi dere har akseptert at stedets sentrum er i Burfjord, og at Alta kommune ikke bryr seg, sa han.
På trynet eller på stell?
Jevnt og trutt i snart 30 år har Arvid Viken besøkt Langfjorden, hvor han er dreng ved Altafjord Camping. Trolig landets mest overkvalifiserte dreng, fordi han også er husvarm på arenaen reiseliv og nordiske studier ved Universitet i Tromsø. Et viktig spørsmål er hva folk lever av i 2018, på småsteder som Årviksand i Skjervøy, Badderen i Kvænangen, Langfjorden i Alta.
Hva slags sted er Langfjord, stusset man seg, og fikk svaret i form av skummel lignelse hvor Viken sa, at mens det i Badderen gikk «nedenom og hjem,» var det «alt på stell» i Årviksand. «Jeg dro for å kjøpe bleier, og kjøpte like godt hele butikken,» siterte han ei dame fra Arnøyas største sted, hvor folk altså for egen hånd satte i gang barnehage, skole, fiskebruk og butikk like fort som kommune og kapital maktet å legge det ned.
– Men det betyr ikke at folk mistrives i Badderen. Tvert i mot. Folk trives og bolysten er høy, selv om næringene ikke går så bra, sa Viken til de frammøtte.
Må utvide stedsbegrepet
Langfjorden har ressurser og gode enkeltprosjekter, men mangler en kollektiv mønstring, mente professoren, som anbefalte å dra i gang et bygdeutviklingsprosjekt.
– Steder er preget av sammenkastethet, sa Viken, som på bekostning av kalde fakta støttet den subjektive fortolkning i definisjon av «sted.» Sted er øyet som ser, sa han, noe som implisitt betyr at de som bor der best vet svaret.
– Det er nesten en individuell sak hva et sted er, sa Viken, og antydet en utvidelse av stedsbegrepet som mulig vei å gå for fjordfolket. Mye ville falle på plass, mente han, hvis man i Langfjord tenkte stedet sitt mer som en region, altså utvidet mot Burfjord og Øksfjord.
– Men det er ikke politisk korrekt, og sammenfaller dårlig med hvordan det offentlige tenker. Jeg peker bare på muligheten, sa Viken.
Lønner seg å være raus
Viken definerte stedet Langfjord som ei bondebygd, men også som ei samisk bygd. Her pekte han på den særskilte graden av fredelig sameksistens. En ro som har skapt tillit og gitt grobunn for verddekultur der verrde er samisk og betyr nyttevenn.
– Langfjorden er et mønstersted. Forklaringen er at her snakker folk sammen, sa han, og satte dette i kontrast til konflikter man har sett andre steder i Alta.
– Ulike kulturer skaper spenning, men det beriker, og når jeg snakker med folk her, ser jeg at samholdet er ganske bra, sa Viken, før øvrig finnmarksmester i slalom fra 1985. Han trives i Langfjorden fordi han stadig elsker fjell og fjellturer. På Haldde har han vært 100 ganger.
Ellers for stedet? Vel, Langfjord er også ei bygd med mye kvensk avstamning, og foruten reindrift og jordbruk, er turismen i ferd med å bli et ben å stå på. I gamle dager var det et helhetlig sted hvor alle funksjoner ble dekket. Sånn er det ikke lenger, i dag pendler folk ut i alle retninger, sa Viken.
Tok til motmæle
Vi tar med at professoren har et prosjekt gående på allemannsretten. Det er «cruiseskip-problemet» til fjells; utenlandske turoperatører som med loven i hånd krysser grensen og tar seg til rette uten å skape en eneste lokal arbeidsplass eller overskuddskrone. At denne næringsutfordringen opptar folket mer enn om Alta gir blaffen eller ei, var tydelig. Godtfolk reiste seg og viste med det at Viken hadde truffet spikeren på hodet, men aktører fra stedets 6 samarbeidende reiselivsbedrifter tok til motmæle og sa at ting er på stell. Vi skylder å si at noen til og med var uenig i påstanden om at Burfjord er sentrum i Langfjorden. Burfjord er ei samarbeidsbygd, ble det påpekt.
– Jeg sa det for å holde dere våkne, tilsto professoren da.