Kunstnere fra SISA henter frem Bossekops historie.
– Anton i fjæra, du gjorde mer for lokalsamfunnet enn bare å selge sild, du utgjorde en forskjell. Takk for handelen.
Slik avsluttet varaordfører Anita Håkegård Pedersen sin tale under avdukinga av monumentet i regi av kunstnere fra SISA kultursenter i Bossekop.
Monumentet er til ære for bossekopingen Anton Mikalsen, som levde fra 1915 til 1996.
Håkegård Pedersen sa også at vi trenger et samfunn med rom for mangfold, det preger vår respekt, toleranse og aksept for hverandre, sa hun.
Kunstprosjekt
Det var Jan Ivar Ahlsen, direktør i Coop Finnmark, som hadde fått æren av å avduke kunstverket. Selv husker han også «Anton i fjæra», og han var ikke i tvil om at veggen på Coop i Bossekop kunne smykkes med dette kunstverket.
Det er Karl Helge Vannebo, Zina Aslaksen, Tom Helge Johnsen og Hans Granshagen som står bak kunstverket. De sier det forteller en liten, men likevel viktig del av Bossekops historie.
– Neste kunstverk vi lager vil hedre enn annen kjent skikkelse fra Bossekop, forklarer Vannebo.
Hvem var han?
– Anton var en som ikke helt passet inn i samfunnssystemene, ikke et typisk A4 menneske, sier Svein Iversen, administrerende leder på Betania.
Anton Mikalsen, som han egentlig het, kom fra Sjånes i Gamvik kommune til Alta i 1954. Med seg hadde robåt og sildegarn og han slo seg til i Bossekop-fjæra. Fra hytta livnærte han seg med å forsyne bossekoppingene med fersk sild.
Antons hytte ble revet tidlig på 1970-tallet da Sorenskriverveien ble anlagt. Han fikk da ny hytte inne på Betaniaområdet.
Anton fikk leve et fritt liv, trass i sin sykdom, og han kunne gjøre det fordi han hadde institusjonens rammer rundt seg.
– Han fikk et verdig liv, slik han ønsket å leve det – spartansk, i hytta med vedfyring, det var slik han ønsket det og var vant med under oppveksten, forklarer Iversen. Så selv om han ikke sa så mye, så observerte han hva som skjedde rundt seg, sier lederen.
«Det sitter en fremmed mann i styreren sin stol,» var kommentaren fra Anton da Svein Iversen overtok sjefsstolen etter Karl Hykkerud i 1988.
50 øre pr sild
Bossekoppingene aksepterte Anton. Han ønsket ikke å bo på institusjon og fikk lov å bo i hytta i bakken ned mot Altafjorden. Og bossekoppingene støttet ham ved å kjøpe sild. Dermed ble han viktig for alle dem som ikke hadde lov til å fiske selv. Prisen var i alle år 50 øre per sild. Dette var en virksomhet øvrigheten så igjennom fingrene med.
– Han hadde stor respekt for gamle lensmann Schanke, minnes Iversen.
Redd for tyskere
Det sies også om Anton at han ble redd når han så båter ute i fjorden. Da hendte det at han tok tak i sin egen båt og trakk den langt opp på land for å berge seg og båten unna det han trodde var tyskere. Hørte han tyskere ble han redd og da ropte han.
– Da hendte det at også andre, spesielt barn ble redd for ham, men det var aldri noe tull med Anton. Han var en gjennomgående snill person, sier Iversen.
Vi tar med at SISA denne helgen arrangerer høstmarked i Bossekop. Høstens grøde skal smakes på og nytes, det blir kunstauksjon og utstilling. I tillegg vil det være marked, både mat og brukte ting samt hyggelige aktiviteter for hele familien.
Pressisering
Antons søster, Herly Dahl, forteller at Anton selv aldri opplevde drapene på Hopseidet 6. mai 1945 som Altaposten hadde skrevet i den opprinnelige artikkelen.
– Jeg har registrert at det har vært skrevet og sagt at Anton var på Hopseidet under Hopseidet-tragedien, det stemmer ikke, det var Antons onkel og fetter som ble drept, ikke hans far og bror, slik det stod i artikkelen, og Anton var ikke der, klargjør hun.
