– De eneste som tjener på en så rigid ordning er den store havfiskeflåten med 2-3 besetninger som går skift. Fjordfiskerne blir Svarteper, med båter som ikke er bygd for hviletid og skiftordning, sier tidligere fisker Trond-Einar Karlsen fra Storekorsnes i Alta kommune.
Bakgrunnen er Stortingets ratifisering av reglene for arbeids- og hviletid også for fiskere. De ble gjort gjeldende i november 2017, i tråd med en konvensjon for sjøfolk i regi av Den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Reglene krever at fiskere skal ha minst 10 timer hvile i døgnet, hvor en av hvileperiodene skal være minst 6 timer sammenhengende.
Rister på hodet
I 35 år jobbet Karlsen på alt fra havgående fiskeskip til enmannssjarker, og sier at hviletidsnyheten møtes med vantro på hjemplassen.
– Folk rister på hodet og flirer, sier Karlsen, som også er leder for det samepolitiske partiet Árja, samt leder for Fjordfiskenemda. Nemda gir forvaltningsråd direkte til fiskeriministeren og fiskeridepartementet på vegne av den minste flåten i våre tre nordligste fylker, båter under 15 meter med lov til å fiske innenfor fjordlinjen.
Også lengre sør har reglene vakt sterke reaksjoner. NRK Sogn og Fjordane skriver om fisker Stig Oldeide fra Måløy, og hans uro for at de nye og strenge reglene ikke vil henge sammen med praktisk fiske. – På mindre båter må alle være i arbeid til en går i land med fisken. Folk kan ikke legge seg til å sove, sier fiskeren. Yrkeskollega Karlsen fra Alta sier det er mange grunner til at Oldeide har rett.
Rammer intensive perioder
– Fjordfiskerne har vær og vind som viktige dimensjoner å ta hensyn til, og vi må forholde oss til tidevannsstrømmene.
– Flo og fjære?
– Ja. Den flytter seg en time i døgnet, og har stor betydning for når og hvor fisken biter, og for når og hvor du kan trekke line og garn uten at strømmen gjør skade på redskap og fisk, sier Karlsen, som drar parallell til brøyting. Plogen stopper ikke midt på Sennalandet i snøstorm for å hvile, sjåføren har disp, sier han. Også våre fjordnære fiskerier har slike intense perioder i året, hvor det billedlig talt stormer av fisk. Fisket på innsigstorsk før og etter påske er det beste eksemplet, sier han, en årlig inntjeningsmessig indrefilét for fjordnære fiskere.
– I slike perioder står man ekstra på, og skaper en lønnsomhet som disse rigide hviletidsreglene går til angep på. Og hvis fjordfiskerne får problemer med å ta kvoten på grunn av hvilereglene, da kommer det garantert krav fra de store om omfordeling av kvoten. Fra havfiskeflåten, sier Karlsen.
På ville veier
Politikeren og eks-fiskeren undrer også på hvordan staten skal kontrollere og håndheve reglene.
– Jeg tviler også på hjemmelsgrunnlaget for å regulere fjordfiskerne på arbeidstid, siden de stort sett er selvstendig næringsdrivende, sier Karlsen, som minner om at mang en gründer jobber «døgnet rundt» uten fare for at staten dukker opp med krav om hviletid.
– Jeg tror man er på ville veier med disse reglene. De harmonerer overhodet ikke med virkeligheten, sier Karlsen, som har en resept han tror er bedre.
– De burde heller gjeninnføre helgefredning. Da rekker folk å hente seg inn. For tiden er det syv dagers fiske som gjelder, nok en fordel for den store havgående flåten, og en ulempe for de små, sier han.
Motsatt effekt
– Hva var vanlig arbeidslengde for deg på sjarken?
– Det normale var 12-timers økt, fra man gikk ut til man leverte fangst. På det mest ekstreme kunne vi få 15 timer sammenhengende, men i løpet av ett år opplevde jeg aldri mer enn 3 slike dager sammenhengende, sier Karlsen.
Vi tar med at også lederen for Norges fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, tviler på nytten av regelverket. Dette i følge NRK, hvor han sier at kravet kan gi stikk motsatt effekt og øke arbeidspresset. Sjøfartsdirektoratet og Fiskarlaget har nylig hatt møter om hvordan reglene kan tilpasses praktiske fiskerier.
