I kommunestyret nektet Frp å være med på en uttalelse mot den blå-blå regjeringens første steg med fjerning av eiendomsskatten.  Alta kommune mister seks millioner kroner av sin årlige eiendomsskatt og 10 til 12 millioner av framtidige inntekter. Endringen, som ser ut til å bli vedtatt i statsbudsjettet, er kort fortalt at produksjonsutstyr og installasjoner ikke lenger skal regnes med i grunnlaget for eiendomsskatt.

– Dette er en del av forhandlingene om statsbudsjettet mellom regjeringspartiene. Det kan bli en mellomløsning der Alta ikke taper seks millioner kroner i 2018. Skulle det likevel  bli realiteten skal Frp finne inndekning, sier gruppeleder Ronny Berg i Frp.

– Forferdelig økonomi

Gruppelederen synes det er rart at SV og andre politiske motstandere er overrasket over at Frp ikke ville være med på en uttalelse som gikk til angrep på en av de viktigste politiske sakene til Frp, fjerning av eiendomsskatten.

– Betyr det at Frp i framlegget til kommunebudsjett og økonomiplan vil vise til kutt eller nye inntekter for å kompensere en gradvis nedbygging av eiendomsskatten i Alta?

– Etter år med rød-gult-grønt styre i Alta er kommuneøkonomien helt forferdelig. Det er ikke rom for å starte en fjerning av eiendomsskatten, og realistisk blir det en tøff nok jobb med prioriteringer og omprioriteringer selv om vi fortsetter med de rundt 50 millionene i årlige inntekter fra eiendomsskatten. Så Frp har ingen plan for å senke eiendomsskatten i denne perioden.

Har nok penger

I kommunestyret sa han som høyst sannsynlig blir ordførerkandidat for Frp inn mot valget i 2019, at Alta kommune ikke mangler inntekter.

– Alta kommune har nok penger. Problemet er at de brukes og prioriteres feil.

Rådmann Bjørn-Atle Hansen har i sitt budsjettforslag for 2018 lagt inn en oppjustering av eiendomsskatten på verker/bruk med en trinnvis økning av skattesatsen først med halv promille, og i 2019 med en økning på en promille til maksgrensen på syv promille. Det vil gi en økning på nesten 10 millioner kroner årlig. Økes satsen på boliger fra to til fire promille vil det gi 18,4 millioner kroner årlig i ekstra inntekter, men det er ikke lagt inn i forslaget.

Rådmannen har imidlertid forutsatt at det i løpet av 2018 gjennomføres ny taksering av alle eiendommer i kommunen. Rådmannen forutsetter at dette vil gi rundt 30 millioner kroner i økte årlige eiendomsskatteinntekter. I tillegg er det i gjeldende økonomiplan tatt høyde for ytterligere 10 millioner i økte eiendomsskatteinntekter fra verk, bruk og næring fra 2020.

Berg tror, og håper, at det til tross for kommunens store økonomiske utfordringer, skal partiet kunne avvise alle former for økt eiendomsskatt. Ikke minst på bolig, men også for verker og bruk samt næringseiendom.

– Retakseringen vil bety at regningen plutselig blir mye, mye høyere enn den var i 2018. Vi må bruke 2018 til å se om vi kan holde kronebeløpet på regningene uendret, slik at det ikke blir et skattesjokk for den enkelte.

– Frp takker altså nei til 40 millioner kroner i økte årlige inntekter fra 2019 som rådmannen har lagt inn i budsjettet?

– Ja, eiendomsskatt skal ikke være det som berger kommuneøkonomien. Vi må prioritere bedre og bruke pengene smartere.

– Ikke noe ran

Endringene i eiendomsskatteloven i forbindelse med statsbudsjettet vil gi Alta kommune seks millioner kroner i tapte skatteinntekter (linjer, maskiner og installasjoner). Dette er penger Staten henter inn med den andre handa ved å øke den såkalte grunnrenteskatten.  Det betyr at de som i all vesentlighet slipper å betale til kommunen, Statnett og Telenor, i stedet må betale millionene til Staten som tidligere tilfalt kommunen.

– Dette er en helt feil framstilling, og en rar måte å forklare det som skjer. Millionene som Statnett og Telenor slipper å betale til Alta kommune beholder de, Staten tar dem ikke. At de betaler skatt til Staten etter andre regler enn eiendomsskatt betyr ikke at Staten overtar kommunens penger, understreker Ronny Berg og avviser at dette er noe ran fra Statens side.

Monsterlinjene

Han har også lite til overs for en argumentasjon om forslaget om å avvikle eiendomsskatten på linjer og installasjoner vil bety at Statnett kommer til å møte langt sterkere motstand mot linjebygging. I dag gir installasjonene kommunen store eiendomsskatteinntekter. For Alta kommune ville ferdig stasjon på Skillemo og 420 kV-linja gjennom kommunen gitt fire til fem millioner kroner årlig.

– Kommunene får mange fordeler både i utbyggingsperioden og driftsperioden med slike linjer. Det er snakk om store ringvirkninger, så det vil fortsatt være en økonomisk gulrot for kommunene. I tillegg tror jeg alle kommuner ser nødvendigheten av å sikre kraftforsyningen som viktig infrastruktur. Ulempene er små i forhold til gevinsten selv uten eiendomsskatt, slår Ronny Berg fast.