– Til tross for mye nedbør og ikke helt gode pollineringsforhold, så blir det en del molte både på kysten og i innlandet, sier Kåre Rapp, langfjording som har gjort molta og molteforskning til yrkeskarriere.
Bakgrunnen for uroen var den ekstremt sene våren, som har blitt fulgt opp med en relativt kald sommer her nord i landet. I skrivende stund har molta mange steder tatt til å knyte seg, men det fins også steder hvor den stadig står i blomst.
Sen vår gir greie kår
– At molta blomstrer tidlig er ingen betingelse for et bra molteår. Blomstring rundt Sankthans gir vanligvis den beste og største bærsesongen her oppe i nord, men som oftest gir en slik sen vår, som den vi hadde i år, forholdsvis gode molteår, sier Rapp.
Når det er sagt; jo lengre det drøyer før molta blomstrer, jo større er faren for et sammenfall mellom moden bær og den første nattefrosten.
Må unngå de blå grader
Oppsitteren på Mollisjok fjellstua, Edvard Johnsen, har sagt at her ligger årets største utfordring for den som drømmer om å hepse i vei på de åpne, utsatte myrene (Altaposten 12. juli).
– Det er som oppsitter på Mollisjok fjellstue sier. Nattefrosten er den store faren i slike sene molteår som det vi opplever nå, sier forskeren og molteplukkeren Kåre Rapp.