Tirsdag 21. mars markerer UiT Norges arktiske universitet at de har fått historisk mange nye professorer. I løpet av et knapt halvår har nemlig seks faglige ansatte ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag fått opprykk til professor eller dosent, og i den forbindelse inviterer fakultetet folk inn på en smakebit av det enorme arbeidet som ligger bak prestasjonene.

– Dette er historisk. Gjennom fusjonen med UiT har vi fått en ekstra driv til å jobbe med økning av kompetanse, sier dekan ved IRS-fakultetet, Wenche Kjæmpenes. Hun har selv har en doktorgrad, og underviste og forsket ved Høgskolen i Finnmark før institusjonene ble slått sammen.

Variert

– Jeg er stolt over å kunne arrangere et åpent seminar der fakultetet får vist frem bredden i sin forskning og sitt utviklingsarbeid. Etter som fakultetet har flere studieretninger er det naturlig med ganske så varierte prosjekter. Derfor vil det sikkert være noe å hente for en hver smak under seminaret førstkommende tirsdag, sier Kjæmpenes.

Hun understreker viktigheten av å ha mange faglig ansatte på professor- og dosentnivå, eller som de sier i høyere utdanningsmiljøer, ha ansatte med toppstillingskompetanse.

Drivkraft i nord

–  Vi må ha dette på plass for å kunne drive forskningsbasert undervisning på høyt nivå, for å kunne gi masterutdanninger og utvikle å lede forskningsprosjekter, sier Kjæmpenes. Hun sier at det ikke er mulig å gjøre dette uten å ha et godt fagmiljø rundt seg. Dessuten er det viktig å ha kompetanse lokalt, slik at man får nærhet til regionale problemstillinger, sier hun.

– UiT Norges arktiske universitet skal være en drivkraft i nord. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet, og våre tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer her.

Krevende å få opprykk

Kjæmpenes sier at det å kvalifisere seg til professor og dosent innebærer dedikert jobbing innen sitt fagfelt. For å bli tildelt professorkompetanse må det for eksempel kunne dokumenteres vesentlig mer omfattende forskning av høy kvalitet enn det som kreves til doktorgrad. Det vitenskapelige nivå må være i samsvar med etablerte internasjonale eller nasjonale standarder, og det kreves dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Forskningen skal være av høy kvalitet og vise både bredde og dybde, og produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til å ta opp nye problemstillinger. En annen forutsetning er vedvarende forskningsaktivitet, sier hun.

Annen faglig basis

Hun sier at når det gjelder den noe mindre kjente tittelen dosent, så er det en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes dosentkompetanse er omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyeste nivå, rettet mot yrkesfeltet. All virksomhet skal dokumenteres. For dosenten vil utøverkompetansen være sentral, kombinert med kompetanse i å utvikle og håndtere komplekse yrkes- og profesjonsfelt, og også analyse- og refleksjonskompetanse, også kalt «utenfrablikket».

Sterke navn

Vi tar med at innledere under markeringen er: Professor Young-Sook Lee med tittel: «Arctic Tourism: Nature, Culture and Sustainability.» Professor Bente Heimtun med tittel: «Nordlysturismens kompleksiteter.» Dosent Carsten Rolland med tittel: «Opplevelser i natur – læring, sikkerhet og formidling.» Professor Kolbjørn Rafoss med tittel: «Den norske idrettsmodellen – i utakt med tiden?» Professor Herbert Zoglowek med tittel: «The Teacher in the 21st Century – a Phase-out Model?» Dosent Randi Haugland med tittel: «Interkommunale barneverntjenester – dårlige vilkår for barnevernets kontekst og kulturforståelse?»