Elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya kan sørge for en betydelig utslippsreduksjon, det er oppfatningen til miljøpartiene i Finnmark. Og de får full støtte av faglig ekspertise både lokalt i energibransjen og hos Statnett, om at elektrifiseringen er mulig.
– Det som nå skjer på Stortinget når det gjelder statsbudsjettet er et skuespill. Vi snakker om så små forskjeller i utslipp at det dette blir symbolpolitikk. Med å gå for elektrifisering av gasskraftverket på Snøhvit ville vi tatt et merkbart og langt steg i klimapolitikken, sier lokalpolitiker Tommy Berg (SV).
– Uforståelig
Direktør i Alta Kraftlag og styreleder i Finnmark Kraft, Per Erik Ramstad, sier at et vedtak om å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya ville fått stor positiv betydning for Finnmark. Det i tillegg til et CO2-kutt i størrelsesorden flere hundre tusen tonn, som det fremgår av en Statoil-rapport fra 2012.
– Ringvirkningene av et slikt vedtak ville vært at Statkraft hadde blitt nødt til å fullføre byggingen av 420 kV-linja til Skaidi. I dag er strekket mellom Alta og Skaidi utsatt. Finnmark er et fylke med enormt potensial for utbygging av vindkraft, men prosjektene holdes tilbake med begrunnelse av at det ikke er lokal avsetning på kraften. Med full elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya og Goliat ville det utløst nye prosjekt og stor utvikling i fylket, sier Ramstad.
Kraftlagsdirektøren understreker at han ikke er noen klimaekspert, men forstår lite av at det skapes regjeringskrise av forskjeller i CO2-kutt på 50.000 tonn mellom regjeringens forslag og eksempelvis KrFs. Samtidig er det ingen av miljøpolitikerne som bringer inn gasskraftverket på Melkøya som til sammen spyr ut 900.000 tonn CO2 årlig.
– Bondevik-regjeringen framstilles som helter hos miljøpartiene for å ha gått av da den ikke fikk stoppet byggingen av gasskraftverk på Kårstø i 2000, et verk som senere ikke lot seg drive. Ingen snakker om at Bondevik senere ga klarsignal til bygging av Norges nå eneste gasskraftverk. For meg er det en uforståelig mangel på logikk, sier Ramstad.
10 milliarder
Statoils LNG-anlegg på Melkøya får i dag mesteparten av kraften fra gassturbiner. SV har tidligere i år krevd utfasing av gasskraften og at anlegget skal få kraft fra nettet i stedet. Det vil kunne gi et betydelig kutt i utslippene av klimagasser nasjonalt i Norge. De fleste årene siden oppstart i 2007 har anlegget hatt totale utslipp av klimagasser på over 1 million tonn.
Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) krevde i november 2009 at Statoil utredet mulige CO2-reduserende tiltak ved Hammerfest LNG. I 2012 hadde Statoil utredningen ferdig. Statoils utredning viste to alternativ for elektrifisering. Det ene ville kutte CO2-utslippet ned til 300.000 tonn per år, mens utslippet for alternativ to vil være 69.000 tonn, fra dagens 900.000 tonn.
Når politikerne ikke har pålagt elektrifisering av Snøhvit har det en sammenheng med kostnadene. De er beregnet til nærmere 10 milliarder for alternativet som kutter nær hele utslippet og 2,5 milliarder for alternativet som tar to tredels kutt.
Statnett: – Vi er klare
Kommunikasjonssjef i Statnett, Berit Erdal, sier at de ikke vil ha noen oppfatning rundt politiske spørsmål som går på kutt av klimagass. Men hun er helt klar på at Statnett står klar til å få strømmen trygt fram til Melkøya dersom det kommer en arbeidsordre fra Stortinget og regjeringen.
– Vi er godt i gang med linjebyggingen, og en slik beslutning vil gjøre at 420-linja fram til Skaidi vil bli bygget. Når det gjelder strekket fra Skaidi til Hammerfest vil vi se på om det kan løses med forbedringer innenfor det regionale nettet, eller om 420 kV linja må helt fram til Hammerfest. I dag står flere vindkraftprosjekt «stille» i påvente av at det meldes om økt lokalt og regionalt behov, og det er jo synd. Med elektrifisering vil disse prosjektene bokstavelig få ny vind i seilene, slår Erdal fast.
Tror på elektrifisering
Sentralstyremedlem Trine Noodt (V) ser gjerne at elektrifisering av Snøhvit spilles inn i forhandlingene mellom den blå-blå regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF.
– Elektrifisering og det CO2-kutt det vil medføre er et av de viktigste enkelttiltak. Vi vil ikke få virkning i 2017 av kuttene, men en beslutning nå vil være et signal og en bekreftelse på at Norge vil overholde våre forpliktelser og innfri de mål som er satt for kutt innen 2020 og 2013, sier Noodt.
Hun tror at dersom regjeringspartiene Høyre og Frp i statsbudsjettet vedtok elektrifisering av gasskraftverket som alene har et årlig CO2 utslipp tilsvarende seks ganger det regjeringen totalt har lagt opp i sitt budsjettforslag, ville de to støttepartiene kunne svelget bilpakken i budsjettet.
– Vi må huske på at Melkøya slipper ut like mye CO2 som hele bilparken i Oslo-området. Det gir et godt bilde på hvor viktig det er å få elektrifisert Snøhvit, slår Noodt fast.
Hun får full støtte hos MDG og Frode Lindal. Han sier at han er positiv til den nye 420 kV-linja med de miljøutfordringer den medfører seg nettopp fordi den vil kunne gi et stor miljøoverskudd om kraften brukes til elektrifisering og kutt av CO2.
SV har forsøkt å få Stortinget med på å erstatte gassturbinene på Melkøya med kraft fra nettet.
– Vi har gjentatte ganger fått oppskriften fra Miljødirektoratet på hvilke tiltak som vil virke. Dette er ett av dem. Det er den politiske viljen som mangler, sa Heikki Holmås til NTB tidligere i år.
I Alta er SV-leder Tommy Berg glad for at hans parti går i front for å få elektrifisert Snøhvit.
– Finnmark er egentlig et grønt fylke, men utslippene fra gasskraftverket gjør oss til en stor miljøsynder. Med de positive ringvirkningene elektrifisering vil ha for fylket, og med tanke på den enorme inntjeningen som kommer fra Snøhvit, så må vi ha råd til et slikt grep.