Helseminister Bent Høie (H) fastslår at utredningen til Oslo Economics ikke får betydning for sykehusstrukturen og det løpet som er lagt for helseinvesteringer i nord.
– Solid rapport
– En kort rapport fra et konsulentbyrå som er utført på oppdrag fra en av de berørte kommunene rokker ikke ved det solide arbeidet som er utført. Rapporten inneholder betydelige usikkerhetsmomenter, mener Høie, som hevder det foreligger et svært omfattende beslutningsgrunnlag.
Han henviser til at det ble nedsatt åtte arbeidsgrupper i 2013-2014 som vurderte hvilke pasientgrupper det var hensiktsmessig å gi et desentralisert tilbud til lokalt i Alta og at det ble laget en utredning med en rekke analyser av sykehusforbruk, pasientstrømmer og helsestrømmer som forelå i mars 2014.
– I sum utgjør dette et solid grunnlag for fremtidig utvikling av Finnmarkssykehuset og er også i samsvar med overordnede politiske føringer forankret i nasjonal helse- og sykehusplan.
Venstre ba om svar
Det var Venstres Trine Skei Grande som nylig ba om en skriftlig redegjørelse for hvordan helseministeren ville forholde seg til analysen fra Oslo Economics, som entydig anbefaler at et nytt sykehus for Vest-Finnmark lokaliseres i Alta. Hun spurte videre om helseministeren ville følge opp med en utredning for å kvalitetssikre beslutningene som er tatt.
Høie er imidletid krystallklar på at det ikke er aktuelt å endre planene. I svaret tar han for seg utbyggingen av Alta helsesenter fra 1976/77 og fram til etableringen av Alta nærsykehus. Helseministeren var nylig på plass i Alta for å legge ned grunnsteinen for utbyggingen som koster rundt 400 millioner kroner.
Betydelig løft
I svaret redegjør også Høie for tjenestene ved Alta helsesenter og hvilke forbedringer som kommer med nærsykehuset,
– Prosjektet vil innebære et betydelig løft i spesialisthelsetjenestene for befolkningen i de berørte kommunene, skriver Høie, som henviser til både MR, CT og tyngre avrusning for rusavhengige. Dagbehandling på poliklinikken dobles.
Skadelig uro
Høie er opptatt av at man ikke nå bør foreta seg noe som kan skape uro og svekke fagmiløet ved Hammerfest sykehus.
– Usikkerheten rundt Hammerfest sykehus rammer hele helsetilbudet i Finnmark og dermed også befolkningen, svarer Høie til Skei Grande og påpeker at denne usikkerheten heller ikke er berørt i rapporten til Oslo Economics.
Han fastslår også at det ikke er faglig eller økonomisk bærekraftig med tre sykehus i Finnmark.
– Både jeg og tidligere helseminister har gitt uttrykk for at det ikke er aktuelt å legge ned Hammerfest sykehus, fastslår Høie, som også mener regionen har en solid og godt utbygd prehospital tjeneste, det vil si ambulanse med bil, båt, fly og helikopter.
Klimaforhold avgjørende
Høie har fått med seg at det trekkes paralleller til prosessen rundt Helgelandsykehuset.
– Der har kommunikasjonsmessige forhold gjort det mer aktuelt å utrede endringene i hele sykehusstrukturen, mener Høie, som opplyser at han god og grundig lokal prosess med alle kommunene involvert endte med et stort akuttsykehus på Helgeland, i kombinasjon med mindre akuttsykehus og lokalmedisinske sentre. I et foretaksmøte i 2015 ble det godkjent at sykehusstrukturen kunne endres.
– Klimaforhold gjør avstandene mer krevende i Finnmark og det har derfor ikke vært aktuelt å endre på at det skal være akuttsykehus i Hammerfest og Kirkenes.
