Tror vi.

Men det er vel ikke helt sant. Denne gjengen traff vi på i Bullveien i Bukta lørdag. Bygging av ny trapp hos Adham Banishamsah stod på planen. Pappa Nizam er på besøk fra Palestina, og han nærmest krever at det skjer noe hos sønnen når han er på besøk, for dette er en kar som ikke liker å sitte stille.

Men seks mann for å bygge ei trapp?

Dugnadshjelper Nasser Gassab sier det er helt naturlig å stille, selv om man ikke kan hjelpe til med så mye.

– Adham sier aldri nei når noen spør han om hjelp. Da sier man heller ikke nei når han spør om hjelp. Klart man stiller, sier Nasser.

I Bullveien på denne dugnaden er det to fra Palestina, to fra Tunisia og to fra Syria. De kommer altså fra tre ulike land, og har vel egentlig bare to ting felles; at de snakker arabisk og er førstegenerasjon-innvandrer. Bortsett fra Adhams pappa da, han er bare på besøk. Men det er godt samhold i miljøet, det er vanlig at man hjelper hverandre i hverdagen. Dugnad er dagligdags.

Nasser innrømmer glatt at han er best til å drikke kaffe, servere groviser og spise småkaker. Og prate. Masse. Men det er helt greit at ikke alle som kommer på dugnad gjør så mye, mener Adham.

– Det gir godt samhold, og alle kan hjelpe litt. Hvis noen skal flytte så trenger han ikke å leie flyttebyrå, det er bare å ringe så stiller vi med biler og tilhengere. Det er bare en glede, synes Adham.

MULTIKUNSTNER: Nizam Banishamsah trives like godt med tømmer som med mørtel. Impregnert material har han ikke hjemme i Palestina, men det betyr ikke noe for den driftige pensjonisten som alltid har et prosjekt hos sønnen når han er på besøk. Foto: Vidar Kristensen

På denne dugnaden er det pappa Nizam som er fagmannen, mens Adham er håndlanger.

– Det er bare en sjef her, sier Adham og peker på sin far, som er like dyktig på muring som snekring.

– Men Adham imponerer også, han har lært seg masse de siste årene og kan dette, skryter Nasser, mens han passer på å ikke gå i veien.

– Ta en småkake, de er gode, sier han.

– Er det kultur for dugnad i landene dere kommer fra?

SNEKRING I MIDNATTSOL: Hos Adham Bamishamsah er det action hver gang pappa Nizam er på besøk i Alta. – Hvis jeg ikke har et prosjekt til han så reiser han videre til min bror, humrer Adham, som opprinnelig er fra Palestina, der pappa Nizam fortsatt bor. Foto: Vidar Kristensen

– Ja, aboslutt, vi bruker å hjelpe hverandre, det er mentaliteten. Også er det slik at det ikke forventes at man gjør gjenytelse på en vennetjeneste. Men kulturen for dette varierer nok fra land til land. Dette har også med relasjoner mellom enkeltmennesker å gjøre. Som sagt; man sier ikke nei til en som Adham, som alltid stiller opp for alle andre, sier Nasser, mens han plukker opp en drill for bildets skyld.

– Det kan nå i alle fall se ut som jeg gjør noe, skratter han.

– Når det er fint vær som nå, så er det veldig fint å holde på ute, og det er veldig fint å være flere slik at det blir en sosial greie også, sier Adham.

I miljøet fins både elektrikere, mekanikere og snekkere. Her bytter man tjenester. Alle kan litt, slår de fast.