Protestene fra naboene vant fram i kommunestyret. Terrasseleilighetene som var planlagt bygd i Moreneveien fikk ikke flertall i kommunestyret.
Det fikk mange politikere til å reagere.
– Utbygger har fulgt de retningslinjene som er gitt og er til en viss grad ført bak lyset. Dette er uforutsigbart, sa Senterpartiets Jan Martin Rishaug. Han trakk fram saksbehandklinga fra 2012, hvor man nevner at området ikke har verdi som friområde og heller ikke har andre spesielle verdier.
Kystpartiet reagerte sterkt.
– Dette er ikke bare uforutsigbart, dette er omkamp. Her er det en næringsaktør som har brukt en million kroner fordi han har fått tillatelse. Vi må behandle alle likt og ikke ta mer hensyn til noen naboklager enn til andre, sa Rut Olsen, som mente tomta var ideell for å bygge terasseleiligheter.
– Ap og SV har bidratt til å bygge ned landbruksjord – og her driver man forskjellsbehandling. Hvis jeg blir valgt i neste periode, og det blir endringer i styresettet her i Alta, så kommer det terasseboliger i dette området, forsikret Olsen.
Aps Bente Haug slo fast at mindretallsanken er ren filibustertaktikk som det ikke står respekt av.
– Dette er ikke politikk, dette er kverulering på saker man har tapt. Nå må man reflektere over hvordan man bruker det vervet man har blitt valgt til, sa Bente Haug.
Rut Olsen hevdet sin demokratiske rett til å fremme anker til kommunstyret i saker, hvor hun mener det er gjort feil.
Ole Hammari fra Frp mente dette lille fillegrøntområdet, som han kalte det, burde være ideelt for bygging av terasseleiligheter, som det første stedet i Alta.
- Tiltakshaver har gjort alt han er blitt bedt om, området egner seg svært godt. Det er et ideelt område for høyhus, og dette er det eneste området hvor høyhus er tilpasset terrenget, og ingen av naboene mister verken utsikt eller sol, sa Hammari.
Flertallet gikk mot blokkbygging i Moreneveien mot 15 stemmer. Oppsosjonens sprakk med to stemmer, der Bjørn Roald Mikkelsen og Oddveig Hammari stemte med Arbeiderpartiet, SV og KrF.