Flere kvenforeninger i Finnmark og Nord-Troms kan i morgen invitere til den første utgaven av kvenfolkets dag, blant annet i Alta. Vi synes det er positivt at det tas nye steg for å skape både fellesskap og trygghet på egen identitet. I så måte kan en egen markeringsdag være et positivt bidrag.
«Reisen» mot denne identiteten har vært brolagt med mye motstand, også fra andre grupper med finsk avstamning som sliter med både begrepet kvener og det faktum at man har fått minoritetsstatus. Vi sliter for vår del med å se hvorfor en slik felles identitet skaper så sterke følelser og til og med antipati. Felles bakgrunn burde vel snarere skape gjensidig forståelse, uavhengig om man velger å kalle seg kven eller norskfinsk. Av og til har retorikken rett og slett vært fiendtlig, der det kan virke som om hovedpoenget er å slå hverandre i hodet med historiske argumenter.
At kvenene i 1998 fikk status som en minoritet, og at språket noen år senere fikk den samme anerkjennelsen, anser vi kun som positivt. Det gjør at myndighetene bidrar med virkemidler for å å ta vare på et truet språk. Språket vil igjen fungere som lim for å ta vare på selve kulturen og tradisjonene. Nå vi ser hvor viktig anerkjennelse av det samiske har vært gjennom institusjonsbygging og rettigheter, er det lett å skjønne at en langt mindre minoritet vil måtte slåss for synliggjøring.
Alta-samfunnet er formet gjennom et «trestammers møte». Finsk innvandring var et viktig premiss for industrieventyret i Kåfjord på 1800-tallet, og det språklige arvegodset gjennom generasjoner har hatt sine avleggere. Noe som er spesielt tydelig for de som er kjent med Altaelvas mange fiskeplasser. Stengelsefisket er bare ett av mange bidrag til kunnskapen rundt viktig næringsaktivitet og kombinasjonsdrift i Altadalen. Morgendagens gudstjeneste i Elvebakken kirke trekker også naturlige bånd til den læstadianske arven som står sterkt i Alta.
I «romantiske» perioder har assimileringen her til lands satt mange kulturer under press. Fornorskningen rammet det samiske knallhardt, men også de med finskættet bakgrunn måtte tåle usynliggjøring. Når Norske kveners forbund har valgt 16. mars som sin dag, handler det om at man på denne datoen i 1984 etablerte den første foreningen. Det var et signal til andre i samme situasjon, og den smitteeffekten skaper ofte nødvendig mot til å gå videre. Det er følgelig startskuddet for den moderne kvenbevegelsen som gjør det mulig å feire med rak rygg i morgen.
Vi sier derfor til lykke med dagen, eller onnee päiväle som noen vil velge å bruke i morgen.