Det er slett ikke uvanlig med store svingninger i Altaelva, men fangsttallene for juni gjør unektelig sitt til at uroen stiger langs bredden.
Det gjør inntrykk når det er tyst som i graven på ettertraktede fiskeplasser. Langstilla har toppet statistikken flere år på rad og har vært høyt oppe på lista når heldige laksekjøpere skal gjøre sine prioriteringer i BUL-hallen. Her er det slett ingen garanti for fiskelykke eller røykalaks denne sesongen
Altapostens årvisse laksekonkurranse fram til St. Hans var et klart forvarsel og en indikasjon på at oppgangen av laks har latt vente på seg. Sjelden har fangstene vært så fraværende. Det finnes dem som foretrekker å holde fangstene for seg selv, man da går ryktene raskt om hvem, hvor og når. Slik har det rett og slett ikke vært i år. Det har gått ekstremt stille for seg. Om ikke annet vil vi tro at genuine laksefiskere tar ansvaret for å melde inn fangstene.
Alta Laksefiskeri Interessentskap velger å ha is i magen, men vi regner med at de raskt må vurdere om det skal igangsettes tiltak, blant annet for å skjerme holaksen. Akkurat nå er det mange «rikinger» som skaffer inntektsgrunnlaget for interessentene, men dette er også fiskere som i stor grad pleier prinsippet om fang-og-slipp-fiske.
Spørsmålet er derfor om det finnes tiltak som er særlig effektive når statistikken er såvidt dramatiske. Det er defintivt grunnlag for en skikkelig evaluering etter sesongen, i tillegg til at forskningsinnsatsen til NINA bør videreføres i uforminsket tempo.
Dette er nok en påminnelse om at Altaelvas kondisjon ikke er noen selvfølge. Det er mange kjære lakseelver som har opplevd nedturen. Vi skal være forsiktige med synsing og dommedagsprofetier, men føre var-prinsippet er alltid klokt når det gjelder forvaltning av så viktige verdier.