Det er ingen stor overraskelse at Høyre og Frp ønsker å banke ned pressestøtten, men «timingen» for kutt og økt moms på papiraviser er bortimot katastrofal. Håpet er at samarbeidpartnerne KrF og Venstre ser verdien av det unike mediemangfoldet vi har og bruker all inflytelse til å stanse nedbyggingen av arbeidsplasser og fagmiljø. En bedre demokratisk forsikring er det nemlig vanskelig for et opplyst samfunn å ha, både nasjonalt og lokalt.

I forslaget til statsbudsjett har regjeringen foreslått å kutte den såkalte produksjonsstøtten med 50 millioner kroner. Innretningen på kuttene vil være avgjørende for om lokal- og regionaviser i risikosonen blir ofret, men i tillegg er det sannsynlig at meningsbærende, nasjonale aviser som Nationen, Klassekampen og Dagsavisen blir knallhardt rammet.

Felles for disse avisene er at de beveger seg utenfor den kommersielle hovedstrømmen av mediefloraen og på den måten representerer andre perspektiver på samfunnet. Et såpass stort kutt vil være stein til byrden for mange mediehus som allerede sliter med å holde hodet over vann. Altaposten er blant avisene som får pressestøtte og som må møte utviklingen med tøffe tiltak, som å redusere antall utgivelser i uka. Det er imidlertid mange aviser rundt om i landet som har langt større utfordringer. Altaposten har flere bein å stå på og veldig sterk digital posisjon i sitt område.

I øyeblikket pågår det en ekstrem omstilling til digitale plattformer. De mest sårbare mediehusene vil derfor trenge all tenkelig politisk drahjelp for å komme over kneika. Forslaget til statsbudsjett er mer for dødshjelp å regne.

Vi støtter tanken om å samordne moms på papir og nett, ikke minst for å stimulere mediene til å ta det store spranget mot et nytt brukermønster. Å øke momsen på papiravisene fra nullsats til åtte prosent i løpet av de nærmeste årene vil være skjebnesvanger for mange, simpelthen fordi det vil ta lengre tid å sikre seg tilstrekkelig med digitale inntekter for de fleste.

Det er også svært beklagelig at regjeringen gyver løs på samiske medier. Et kutt på mer enn fire millioner kroner vil reversere den språkpolitiske målsettingen man har hatt for samisk dagspresse. Her mener vi KrF og Venstre bør være krystallklare på at dette er uakseptabelt.

Det er helt på sin plass at kulturministeren er opptatt av å klargjøre NRKs rolle i medielandskapet, blant annet på områder der et lisensfinansiert, statlig selskap går i direkte kommesiell konkurranse med andre mediehus som har langt dårligere rammebetingelser. Her bør det trekkes opp klare grenser, slik man har gjort med reklame på digitale plattformer. Vi sliter imidlertid med å se poenget med å fryse lisensen, i stedet for å la den følge prisstigningen sånn noenlunde. Vi tror de aller fleste er villige til å betale noen ekstra kroner for at NRK-tilbudet skal vedlikeholdes. NRK må også som alle andre medier utvikle sine digitale produkter, uten at de nødvendigvis skal bruke statlige muskler til å strupe sine konkurrenter. Her ser vi fram til en mediepolitisk avklaring.